Rektorkandidatene Fanny Duckert og Stein Evensen svarer på tiltale fra sine reformkritiske motkandidater.

2005-06-01

– Kristian Gundersen kan bjeffe som han vil, fakta taler for hva jeg står for, sier rektorkandidat og dekan på medisinsk fakultet Stein A. Evensen.

Han setter ikke pris på at motkandidaten Kristian Gundersen hevder Evensens mål er «mye mindre demokrati» på universitetet. Heller ikke instituttbestyrer på psykologi Fanny Duckert, som Gundersen stempler som «naiv» i demokratispørsmålet, er begeistret over motkandidatens polemikk.

– Uttalelsene sier mer om Gundersens vurderingsevne enn om kandidatene han snakker om. Jeg stiller meg tvilende til at det ikke skal være mulig å kombinere demokrati med handlekraftighet, sier Duckert.

Vil redde reformen

– Kristian Gundersen og Geir Ellingsrud fremheves gjerne som reformkritikerne i valget. Er dere de reformpositive kandidatene?

– Jeg tror ikke det er en enten–eller–situasjon. Men vi kan ikke bare si «vi vil ikke ha det sånn», vi må brette opp ermene og se hvordan vi kan få gjennomført dette på best mulig måte. Vi må slåss for rammebetingelser som tar hensyn til universitetets egenart, ellers kan kvalitetsreformen raskt forvitre til en teknobyråkratisk strukturendring, svarer Duckert.

Evensen er enig med Duckert i at en rektors rolle er å kjempe for at politikere og departementsbyråkrater tar gode hensyn til universitetets behov. For øvrig innrømmer han også gjerne at han mener det er mye bra ved kvalitetsreformen.

– Ellingsrud og Gundersen praktiserer navlebeskuelse. I det store og det hele er det sentrale ved reformen positivt, sier Evensen.

– For å sette det hele ekstremt p åspissen: Vi kan ikke «slå av» reformene. Det som var før, var heller ikke uproblematisk, sier Duckert.

De viktigste temaene

– Gundersen og Ellingsrud falt ned på styringsstruktur, budsjettmodell og byråkratisering som de tre viktigste temaene for rektordebatten. Hva mener dere det er viktigst å diskutere?

– Hvordan vi skal gjøre Universitetet til en tydeligere samfunnsaktør, hvordan vi skal bedre vilkårene for gode forskerinitierte forskningsprosjekter, og hvordan vi skal holde universitetet sammen på tvers av fag– og fakultetsgrenser. I tillegg må vi se på hvordan universitetsledelsen kan gjøres tydeligere, og vi må øke kvinneandelen i lederstillinger, sier Evensen.

Duckert er enig i Evensens prioriteringer, men føyer til at hun ønsker seg et ekstra fokus på trivsel, på universitetet som arbeids– og studieplass.

– Men hva er deres syn på budsjettemaet? Mange er kritiske til elementet av resultatbasering, at pengepotten fra staten delvis er avhengig av hvor mange studiepoeng studentene deres produserer. Dette er noe for eksempel Geir Ellingsrud sier han vil motvirke ved omfordelinger på lokalt nivå. Hva mener dere?

– Resultatbasert finansiering har mye bra ved seg og får enhetene til å yte mer. Jeg tror hovedsakelig det er til nytte, men man må passe på at dette ikke medfører at kravene senkes. Og alt skal ikke være resultatbasert, da forsvinner stabiliteten. Men resultatbaseringen bør økes i forhold til slik det er i dag, sier Evensen.

– Dette er ikke enten bare bra eller bare dårlig. At det du gjør, har en synlig virkning, virker motiverende. Men «resultatbaseringselementet» innebærer også klart negative elementer som vi må motvirke. Dessuten kan dette fort bli en juksereform. Hvis universitetet jobber ekstra hardt for å produsere flere studiepoeng, men resultatet blir at staten kutter i grunnbevilgningene, blir det feil, sier Duckert.

Michael Brøndbo • Kristian Ridder–Nielsen (foto)