Stjeler man av én er det plagiat, stjeler man av flere er det forskning. Eventuelt musikk.

2005-06-01

– De er tomme for Kiss, konstaterer Hans Petter Solli, trommis i Orange Club, bandet som stakk av med seieren i årets Demobokskonkurranse. Sammen med vokalist/bassist Olav Slettahjell har han fått i oppgave å kjøpe CD’er på journalistens lusne budsjett. Det er imidlertid salg på Råkk&Råll’s i Torggata, og det har det vært lenge nok til at de mest opplagte titlene for lengst er borte.

– Beach Boys uansett, sier Slettahjell og plukker ut en ytterst norskprodusert samleskive. Gitarist/vokalist Vidar Bergethon Holm, rockeren i gruppa, for anledningen i konfirmasjon, ringer for å forsikre seg om at de to ikke finner på noe tull.

– Vent, jeg skal spørre. Slettahjell ser på journalisten. – Har du den første til Interpol?

– Ja.

Orange Club påstår selv at de spiller «C–vitaminrock», eller musikk du får overskudd av, om du vil. Hvorvidt dette målet er nådd, gjenstår å se, men Demoboks–dommerne var i hvert fall ikke i tvil, og gav dem en gjennomsnittskarakter på 8,75. Fjorårets vinnere, Sheep, fikk til sammenligning 6,75, da de vant.

Hva angår et faktisk musikalsk budskap, er de ikke spesielt opptatt av det.

– Vi skriver om ting som har betydning for oss, og da får det kanskje betydning for publikum også, men det er vel ikke noe «budskap» som sådann, sier Slettahjell.

– Du kan si at vi er et band med verdier, men uten visjoner, konkluderer Solli. Stillhet følger.

– Ja, da har du vel tittelen, da.

Orange Clubs CD–innkjøp, presentert og kommentert over en øl på Mono.

The Beach Boys: Pure Gold

Olav: Beach Boys må med. Der var et fabelaktig popband. Skal vi se, ja, det er jo et par låter fra Pet Sounds her i hvert fall…

Hans Petter: Vi tar en del etter dem egentlig, vi har jo sånn der wa–ba–ba–ba–koring, og litt surfetrommer.

Olav: Sånn sett føyer vi oss fint inn i det siste årets surfetrend.

Rickie Lee Jones: Pop Pop

Olav: Denne plata kjøpte jeg for lenge siden. Den har ikke noe å gjøre med det vi spiller, men den er fin. Det er rødvinsmusikk. Sånn til dyr rødvin. 150 spenn.

Hans Petter: 120, kanskje?

Olav: Joa.

Håkan Hellstrøm: «Kom Igen Lena!» (single)

Olav: Her har vi stjelt en groove fra Håkan Hellstrøm som han igjen har stjelt fra Iggy Pop.

Hans Petter: Som skikkelig studentband burde vi vel hatt kildehenvisninger på den, med primær– og sekundærkilder og sånn.

Nik Kershaw: Human Racing

Hans Petter: Dette er veldig undervurdert pop–musikk. Skikkelig bra håndtverk uten å være flinkis. Det er en veldig viktig balansegang. Hadde det ikke vært for sveisen så kunne Nik Kershaw vært åttitallets David Bowie.

Olav: Det er nok noen som tror han er Limal, ja.

St.Thomas: Mysterious Walks

Olav: Denne tok vi vel mest med for å ha noe norske greier med. En veldig sympatisk artist.

Hans Petter: Som artist, i hvert fall.

The Wannadies: Be A Girl

Hans Petter: Aldri hørt om.

Olav: Dette er power–pop i et nøtteskall, skikkelig positiv rock. Vi har faktisk stjålet et riff fra en låt her. Nå hører man det ikke så godt lenger. Låtene har en tendens til å forandre seg veldig etter hvert som vi spiller dem

Hans Petter: Hvilken låt er det?

Olav: Den derre «Beautiful Monday».

Hans Petter: Åh.

Damien Rice: «Volcano» (single)

Hans Petter: Dama mi er veldig glad i han her. Det er jo fin musikk, men jeg tror ikke jeg er helt fornøyd med det kjøpet der.

Olav: Han syter fælt.

Hans Petter: Han gjør jo det.

Vidar Lønn–Arnesen m.fl. Da Capo!

Olav: Ja?

Hans Petter: Ja, det var dette med å hente inspirasjon fra fortiden. Det er noe vi prøver på, og det er jo det Vidar Lønn gjør på Da Capo. Dessuten tror jeg Vidar egentlig har et rocknroll–hjerte. På «Ti i Skuddet» åpnet han øynene mine for mye bra.

Olav: Herregud, du er seriøs, du!

Orange Club spiller på Gamla lørdag 4. Juni. I august kan du høre dem på STUDiO–festivalen.

Peter Vollset • Aslak Johannessen (foto)