FOTO: MUSEUM FOR UNIVERSITETS- OG VITENSKAPSHISTORIE

Grisefest i 200 år

Store personligheter, feider og storhetstider har gjort beretningen om Studentersamfundet til en fargerik og snål historie.

Publisert Sist oppdatert
Høytidelig: To kvinner bærer tronen med Den Gyldne Gris, fra den 14. store Grisefest i Oslo rådhus i 1963 – samme år som DNS’ 150-årsjubileum.FOTO: MUSEUM FOR UNIVERSITETS- OG VITENSKAPSHISTORIE
Trangt: Formand Anton Skjelderup står på talerstolen i et tettpakket, mannsdominert lokale på DNS’ 90-års-jubileum.FOTO: MUSEUM FOR UNIVERSITETS- OG VITENSKAPSHISTORIE

Temaord:Samfunnsfeiring

Det er i år 200 år siden – 2. oktober 1813 – at DNS ble stiftet, som første studentorganisasjon i Skandinavia. Historien er full av interessante episoder.

Med Bjørnstjerne Bjørnson som formand ble DNS politisert i 1870. Verdt å nevne er også kvinnenes adgang til medlemskap i 1884, at huset ble stengt av okkupasjonsmakten i 1940, og det som gjerne betegnes som DNS sin storhetstid, på 1950- og 60-tallet.

Storhetstidepoken er velkjent for sine aggressive studentpolitikere i fulle saler og studenter sultefôret på sosial kontakt.

Evig formålskonflikt

Debatten om DNS sitt formål var viktig tidlig i historien, og er på ingen måte avklart ennå.

– Konflikten om formålet, om Studentersamfundet først og fremst skal være en sosial arena, en politisk og faglig arena, eller bidra til studentenes dannelse, har fulgt organisasjonen helt opp til våre dager, sier Hansen.

Han mener DNS utvilsomt har mistet mye siden storhetstiden.

– Konflikten mellom formålene vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse er fortsatt relevant, men i dag er DNS først og fremst en sosial arena.

Tor Ivar Hansen, Forum for Universitetshistorie ved UiO

– De har ikke lenger den posisjonen de hadde som en svært sentral debattarena som hele landet fulgte med på. Konflikten mellom det som er studentersamfundets formål, vitenskapelige sysler og underholdende beskjeftigelse, er fortsatt relevant. I dag er DNS først og fremst en sosial arena, selv om både debatt, foredrag og teater spiller en vesentlig rolle.

– Må vise oss mer frem

Åpner dørene: formand i DNS, Silje Christine Andersen, gjør Chateau Neuf klar for jubileum. –200-årsjubileet skal feires med brask og bram, og i stor stil, sier hun.

Nåværende Formand i DNS, Silje Christine Andersen, mener samfunnet fortsatt spiller en viktig rolle. Hun ønsker å finne tilbake til noen elementer fra storhetstiden.

– Man ser gjerne tilbake på 60- og 70 tallet som storhetstiden, da generalforsamlingene ofte hadde 5000 oppmøtte. Vi er fortsatt en viktig institusjon, som skal være et inkluderende for alle studenter i Oslo. Vi har et bredt kulturtilbud, men vi må mer opp og vise oss frem, sier Andersen.

Hun mener jubileumsåret 2013 er en perfekt mulighet til å gjøre seg mer synlig blant oslostudentene.

– Målet for 2013 er å få flere folk hit, og at alle studenter skal vite om DNS uansett hvilken skole de går på.

Hollywood og rock

Studentersamfundet har svært høye forventninger til jubileumsåret, og lokker med både filmstjerner og rockeartister.

– Vi har mange store arrangementer i år. Dessuten kommer flere kjente personligheter, som for eksempel Martin Sheen, og det blir kick-off på semesteret med Sivert Høyem-konsert 26. januar. Jubileet skal merkes av flere enn studentene, forteller formand Andersen.

Hun vil gjerne se DNS i førersetet også de to neste århundrene.

– I tillegg til de vanlige arrangementene kommer det flere arrangementer som er spesifikt knyttet til jubileet. Dette er en stor begivenhet, og vi vil fortsette å være studentenes tilholdssted også de 200 neste årene, sier Andersen.

Vilter Wergeland

DNS har også huset andre store personligheter gjennom sin 200 år lange historie, Johan Sebastian Welhaven, Tor Erling Staff og Henrik Wergeland, for å nevne noen. Sistnevnte har tydeligvis satt standarden for mer enn å gå i 17. mai-tog.

– Henrik Wergelands studentkull fra 1825 er blitt kjent som særlig viltert. Allerede i 1822 hadde grupper av studenter kommet på banen og begynt å legge vekt på de rekreerende sider ved studentlivet. Etter grundig debatt ble det åpnet for andre forfriskninger enn konversasjon, musikk og tobakk, idet man lot Samfundslars, Studentersamfundets trofaste pedell gjennom lange tider, sette fram vin, noe som før hadde vært forbeholdt de større anledninger, sier Hansen.

Smaken av vin skulle vise seg å trumfe de strenge restriksjonene.

– Selv om protokollen forsikrer at Munterheden […] aldrig oversteg de rette Grændser, er det god grunn til å anta at det å sette alkoholbegrensninger var litt vel optimistisk, legger han til.

Hva mener du om 200-åringen DNS? Del dine tanker og opplevelser på universitas.no

Powered by Labrador CMS