9 av 10 leser dette

Det startet med en flue i urinalene på flyplassen i Amsterdam. Ved hjelp av et klistremerke av en flue, ble mengden urin på gulvet rundt redusert med 80 prosent.

I København fant forskere fra Roskilde universitet ut gjennom et forsøk med karameller og karamellpapir at grønnfarget fotavtrykk i retning søppelkassene gjorde at 33 prosent mer av karamellpapiret havnet i søppelkassen.

For å få folk til å bruke trappene og ikke rulletrappene i Odenplan i Sverige, ble trappene gjort om til pianotangenter med lyd. Resultatet var at 63 prosent flere enn normalt brukte trappene.

Samfunnsnyttig nudging

Alle disse forsøkene kan oppsummeres med et ord: «nudge». Eller direkte oversatt til norsk: dult. En liten dytt som skal få folk til å frivillig gjøre det fornuftige. Ordet har skapt politisk blest og bevegelser i blant annet England og Danmark, og har blitt et trendord for politikere, da nudging gjør det mulig å få folk til å gjøre samfunnsnytte uten tvang og forbud.

Begrepet kommer opprinnelig fra boken «Nudge – improving decision making about wealth, health and happiness» av Richard Thaler og Cass R. Sunstein. Inntil nylig jobbet Sunstein for president Barack Obama, mens Thaler har vært rådgiver for David Cameron sin «nudge-unit».

Thaler og Sunstein mener nudge beror seg på at vi mennesker ofte har en del «biaser», eller sperrer, for å gjøre det riktige, fordi vi ofte handler ut i fra vane eller gjør det som er enklest. Det tror Thaler og Sunstein gjør at vi stort sett oppfører oss som tegnefiguren Homer Simpson: Lite fornuftig.

Vil redde verden med nudge

– Jeg har alltid vært opptatt av miljø og planetens helse. Da jeg ble sammen med Petter ble mine ambisjoner enda større, sier

Gunhild Stordalen.

Etter at hun leste en kronikk i Dagens Næringsliv om virkemidler i klimakampen, avtalte hun et møte med kronikkforfatteren Steffen Kallbekken, nåværende forskningsleder på Cicero Senter for klimaforskning.

I kjølevannet av dette møtet ble organisasjonen GreeNudge stiftet.

– «Nudging» handler om å plukke lavthengende frukter i klimakampen. Det er selvsagt bare en del av løsningen, men små psykologiske «nudges» kan være en kostnadseffektiv måte å få til betydelige utslippskutt her og nå. Vi har blant annet testet ut om mindre tallerkener i matbuffeter gjør at gjestene legger igjen mindre rester, sier hun.

Dette er et kjent «nudgegrep» som har vært brukt av folk som slanker seg, for å kontrollere porsjonsstørrelse og dermed kaloriinntak.

– De foreløpig resultatene er veldig lovende, og tyder på at mengden matavfall reduseres betydelig, sier Stordalen.

Nudge og organdonasjon

Det viser seg at 90 prosent av den norske befolkning er positive til å være organdonor, men det er ikke like mange som faktisk har tatt standpunkt til om de vil være organdonor eller ikke. Daglig leder i Stiftelsen Organdonasjon, Hege Kuhle, utelukker ikke at de kommer til å bruke nudging som en av deres metoder i fremtiden.

– Vi prøver å opplyse så mange mennesker som mulig, men det er ikke lett å nå ut til alle. Vi har laget en app til smarttelefoner som har fungert veldig bra, sier hun.

I England har de lenge hatt problemer med å få folk til å melde seg som organdonor. I et forsøk på å få flere donorer har de brukt nudge ved å legge inn spørsmål om organdonasjon et sted en stor del av befolkningen må innom: det engelske vegvesenet. Ved fornyelse av førerkortet må man altså svare ja eller nei til å være organdonor. Denne måten å gjøre det på er ikke Hege Kuhle helt enig i.

– Hva får du vite om organdonasjon når du skal fornye førerkortet? Vi synes det er viktig at man får nok informasjon om det, sier hun.

Nudge på universitetet

I Danmark er det gjort initiativ til et nettverk for forskere, offentlige organisasjoner, bedrifter og privatpersoner som er positive til forandringskraften i nudge. Grunnleggeren bak det danske nettverket inudgeyou.com og forsker ved Roskilde Universitet, Pelle Hansen, mener at dialogen mellom vitenskapen og samfunnet kan bli bedre, og at nudge kan hjelpe.

– I Danmark er ikke samarbeidet mellom vitenskapen og samfunnet så godt. Det er mange ting universitet kan bidra med til samfunnet, og hvis man kunne undersøke potensial, bidrar det til positive resultater i samfunnet. Her har vi brukt nudge til noe positivt ved å lage en plattform der alle kan bidra, forteller han.

Pelle Hansen forteller at de har brukt nudge for å redusere strømforbruket på Roskilde universitet.

– For å få folk til å slukke lyset brukte vi primingplakater og klistremerker. Ved lysbryterne klistret vi et bilde av en hånd som trykker på bryteren, og på plakatene rundt på campus står det «9 av 10 slukker lyset». Det har gjort at strømforbruket har gått ned med 20-26 prosent, sier han.

Strømsparing, miljøvennlighet, og politisk gjennomslagskraft. Se opp for morsomme påfunn i gatene i fremtiden – det kan hende noen prøver å lure deg til å gjøre noe fornuftig.