Nøkkelen til tillit

Rana Shahzad peker på en boks stappfull av papirposer med nøkler som ligger oppå disken, så tilgjengelig at det bare er å strekke ut hånden og ta dem med seg.

– Den pleier ofte å være bak disken, men når det er rushtid og det er mange som henter nøkler, står den der så de kan finne dem selv, sier Rana, som er daglig leder på St. Hanshaugen Deli de Luca.

Du kjenner kanskje til det. Det bor flere i din leilighet enn dere har nøkler. For at alle i kollektivet skal komme inn, må dere legge ut nøkkelen.

Maria Fosse er godt kjent med å bruke den nærmeste kiosken, i dette tilfellet Deli de Lucaen på hjørnet, som nøkkelholder.

– Rett etter sommeren la jeg nøkkelen min på Deli de Luca hver dag i to uker, sier 25-åringen.

– Jeg hadde venner som bodde hos meg, og så hadde jeg bare en nøkkel. Da la jeg den der. Det var enklere med logistikken da den var lett tilgjengelig, sier hun.

Nøkkelvokteren

Rana Shahzad mener de er den Deli de Lucaen med størst «nøkkeltrafikk».

– Det har ligget opptil 50-100 nøkler her. Det kommer rundt 40 mennesker hver dag og legger fra seg nøkkelen, sier han.

– Hvem er det som kommer innom med nøkler?

– Det er mest studenter som kommer.

– Har alle Deli de Lucaer i Oslo egne bokser til nøkler?

– Det er ikke noe system på det og det er frivillig. Noen velger å ikke ha det. Det kommer an på hver enkel butikk.

På en annen Deli de Luca i Bogstadveien meddeler svenske Aleksandra Håstvedt at de har rundt 20 nøkler liggende i en boks under disken.

– Det kommer i alle fall rundt ti stykker og legger fra seg nøkkelen her hver dag, sier hun.

Handler om tillit

Dag Wollebæk, forsker ved institutt for samfunnsforskning, mener at nøkkelfenomenet er en særnorsk tendens.

– Jeg tror ikke det er så veldig mange samfunn man kunne gjort dette i. Det er jo fremmede mennesker som sitter og passer på nøklene til leiligheter. Tendensen en har til å stole på fremmede mennesker er høyere i Norden enn noe annet sted i verden, sier han.

Han mener at nøkkelkulturen er et godt symbol på at Norge er et høytillitssamfunn.

– Dette med nøkler er et veldig godt eksempel på det. Men det eksisterer mange andre eksempler på dette også. Et av dem er at når man drar for å handle ved på Smartclub, så kjører man bilen inn og forsyner seg med den veden man vil ha og legger det i bagasjerommet. Når man er ferdig oppsøker man en person som spør hvor mange poser du har i bagasjerommet, og stoler på at du da oppgir riktig sum. Dette er jo også besparende for bedriftene, fordi at de slipper å bruke ressurser på kontroll. Denne reduksjonen i kostnader er kun mulig i et høytillitssamfunn, sier han.

– Hvorfor tror du vi har så høy tillit til hverandre i Norge?

– Det er en lang historie, men for å ta kortversjonen, så handler det om at vi har et samfunn der vi har relativt små forskjeller. Vi har en stor grad av trygghet, og vi har en fredelig politisk historie. I tillegg har vi et høyt velstandsnivå. Summen av disse tingene gjør også at det er mindre kostbart for oss å vise andre tillit. Fallhøyden er mindre, avstanden er mindre, og det gjør at det er lettere å stole på hverandre, sier Wollebæk.

I «trygge» hender

Som mange unge i Oslo, mener Fosse at det ikke er uvanlig å legge nøkkelen sin på nærkiosken.

– Er du ikke redd for at noen skal spore deg opp, misbruke nøkkelen din og bryte seg inn i leiligheten din?

– Nei, egentlig ikke. Kanskje jeg mangler litt ansvarsfølelse, sier Fosse.

Rana Shazhad mener derimot at det ikke er ansvarlig å legge nøkkelen sin på Deli de Luca.

– Det er ikke trygt. Boksen står fremme i rushtiden fordi vi ikke har tid til å finne nøkler for folk selv. I tillegg tar vi ikke ansvar for nøklene.

– Så du ville aldri lagt nøkler her selv?

– Jeg ville i alle fall prøvd å unngå å legge nøklene mine her, fordi de ligger oppe og er tilgjengelig. Det har aldri skjedd at det har vært noen klage på tapt nøkkel, men vi informerer kunden om at det holder med fornavn og ikke adresse og etternavn – på den måten er det litt tryggere.

Naive nordmenn?

Wollebæk mener at et samfunn tjener på at beboerne har høy tillit til hverandre. Han synes ikke nordmenn er naive som lar så mange nøkler ligge i hendene til en fremmed,

– Det er jo den andre siden av saken, og noe mange er opptatt av, spesielt etter 22. juli. Nå har vi fått noe i fleisen, og vi spør oss da om vi kanskje har vært for åpne, og kanskje litt naive, sier han, og legger til:

– Men i det store bildet og det lange løp så er det mye mer å tjene på at vi har høy tillit til hverandre. Det har med muligheten til å få ting til i fellesskap og ved å samarbeide, og at en har en mye større bevegelsesfrihet. Det er veldig viktig både for folks livskvalitet og for å ha et velfungerende samfunn, sier han.

På spørsmål om hvilke faktorer som spiller inn i tillitsstrukturen, mener Wollebæk at utdanning er avgjørende.

– Folk med høy utdanning stoler mer på andre mennesker enn det folk med lite utdanning gjør, sier han.

– Hva er grunnen til det?

– Det er mange grunner til det, men det handler mest om at utdanning utvider den sosiale horisonten. Man får mer kunnskap om andre mennesker og et bredere spekter av erfaringer med at andre er til å stole på.