Kvalitetsreformen stilt til veggs:
Det gode, det onde og det grusomme
Rektorvalgets reformrebeller dissekerer Kvalitetsreformen og analyserer hverandre, og Kristian Gundersen fyrer av en bredside mot sine motkandidater.
; "KAMPHANER: Den
reformkritiske rektorkandidaten Geir Ellingsrud (t.h.) lytter interessert mens motkandidat og medkritiker Kristian Gundersen engasjert påskriver passene til de antatt mer reformvennlige rektorkandidatene Lars Walløe, Fanny Duckert og Stein A. Evensen.")
KAMPHANER: Den
reformkritiske rektorkandidaten Geir Ellingsrud (t.h.) lytter interessert mens motkandidat og medkritiker Kristian Gundersen engasjert påskriver passene til de antatt mer reformvennlige rektorkandidatene Lars Walløe, Fanny Duckert og Stein A. Evensen.
FOTO: Silje Eide
Kandidatene i høstens rektorvalg kappes om å tilby den mest omfattende reformrevideringen. Foreløpig er det matematiker Geir Ellingsrud og biolog Kristian Gundersen som fremheves som de mest reformkritiske, noen vil si reform–negative, kandidatene.
Men også «reformrebellene» understreker at de har et nyansert syn på reformen. Det mediene ofte slenger i sekkebegrepet «Kvalitetsreformen», er egentlig en studiereform, en budsjettreform, og en ledelsesreform. Studiereformen ser de faktisk noe positivt ved.
Reformens lyse sider
– Jeg tror det var sunt å stokke kortene og gjøre ting på nytt. Man har kanskje gått litt for langt, men det var også fornuftig å stykke opp fagene noe mer på fakulteter som SV og HF. Der kunne man før gå svært lenge uten eksamen eller oppfølging, sier Gundersen.
Ellingsrud er enig:
– Mange av intensjonene – at studentene blir ferdig i rimelig tid, mer kontakt mellom lærer og elev, en fullstendig gjennomgang av alle fagene – var gode. Det som kan diskuteres, er i hvilken grad intensjonene er oppnådd, sier Ellingsrud.
– Professor Jon–Roar Bjørkvold sa opp sin stilling i protest mot en reform som tok fra ham hans frihet. Hva sier dette om studiereformens virkning på forelesernes kår?
– Det kreative rom blir mindre for lærere og studenter. Jeg har selv opplevd at undervisningsopplegg jeg har vært fornøyd med, er blitt klippet for å passe inn i en mal, sier Gundersen.
Ellingsrud er enig.
– Det er et paradoks at selv om vi bruker mer tid på undervisning, bruker vi ikke denne tiden med studentene, sier Ellingsrud.
– Et demokratisk underskudd
– Ledelsesreformen snur universitetsmaktpyramiden på hodet! sier Gundersen opprørt.
Ellingsrud er enig, men Gundersen stiller seg litt tvilende til hvor enig motkandidaten egentlig er.
– Gundersen sier han har problemer med å finne reformkritikken i ditt valgprogram. Hvor er den?
– Jeg er kritisk til omleggingene av styringsstrukturen, helt klart, svarer Ellingsrud.
– Men vil du gjøre noe med det? skyter Gundersen inn.
– Ja. Jeg vil stoppe noen foreslåtte endringer før de blir irreversible. Har man først innført ansatt rektor, har man det for alltid, understreker Ellingsrud.
– Jeg er enig. Men jeg vil også reversere en del prosesser som allerede har begynt. Jeg tror det allerede er et demokratisk underskudd på profesjonsfakultetene (Medisin, Odontologi, Juss, Teologi, journ.anm.). Det er ikke bra at ansatte instituttledere sitter i sine egen styrer, sier Gundersen.
– Ja, ansatte ledere i styrer er problematisk, ikke minst siden styrene behandler fornyelser av ledernes åremålsstillinger, sier Ellingsrud.
Premisser for debatten
– Hva bør hovedtemaene for debatten rundt rektorvalget og reformen være, i tillegg til styringsstruktur?
– Budsjettering er viktig. Når studiepoengproduksjonen går ned, sliter fagøkonomien. Dette innslaget av poengavhengighet fra departementsnivå må vi motvirke på lokalt nivå, det er viktig med langsiktighet for fagmiljøene, sier Ellingsrud.
– Det er fristende å si styringsstruktur, styringsstruktur, styringsstruktur. Men det er ingen tvil om at budsjetteringsmetodene må overhales. Å få betalt for studenter som står, vil virke kvalitetssvekkende på lang sikt. Og byråkratiseringen som har funnet sted må motarbeides, føyer Gundersen til.
– Men tror dere ikke dette er ting alle rektorkandidatene vil være enige i at må diskuteres?
– Jo, det tror jeg, sier Ellingsrud.
Men Gundersen er uenig. Det er for uforpliktende å si at noe «bør diskuteres», ifølge ham. Gundersen krever klar tale fra alle rektorkandidater, og er foreløpig ikke synlig imponert over det han ser.
– Fanny Duckert skriver i Aftenposten på søndag at hun vil ha en mer tydelig og handlekraftig ledelse som samtidig er «demokratisk og lyttende». Det blir for naivt, det er en motsetning mellom sterk ledelse og demokrati. Og hva angår Lars Walløe, som jeg i utgangspunktet hadde antatt ville stå for en reformkritisk linje, så er jeg skuffet over at han har valgt et tidligere medlem av Mjøs–utvalget (teologiprofessor Turid Karlsen Seim, journ.anm.) som en av sine prorektorkandidater. Som deltaker i utvalget som la mye av grunnlaget for alle tre reformer, må hun ta mye av ansvaret for at ting er blitt som de ble. La meg se, det var vel alle rektorkandidatene…
– Stein A. Evensen? skyter Ellingsrud inn.
– Ja! Stein Evensen er helt klar på at han vil ha mye mindre demokrati. Medisinsk fakultet, hvor han er dekan, er da også et av fakultetene hvor det demokratiske underskuddet er størst, slår Gundersen fast.
