Ønsker forskning: Professor i offentlig rett ved UiO, Ulf Stridbeck, mener dagens rettspsykiatriske arbeid kan bli for sprikende og tilfeldig.
Ønsker forskning: Professor i offentlig rett ved UiO, Ulf Stridbeck, mener dagens rettspsykiatriske arbeid kan bli for sprikende og tilfeldig.

Vil ha eget rettspsykiatri-fag

Rettspsykiatri er ikke et eget fagfelt. Nå vil akademikere at Norge skal få sin første professor i landets mest utskjelte fag.

Det har stormet rundt norsk rettspsykiatri under og etter rettssaken mot Anders Behring Breivik. Da han ble funnet tilregnelig i den andre sakkyndigrapporten – etter at han ble funnet utilregnelig i den første – haglet kritikken fra kommentatorveldet. Kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, sparte ikke på kruttet da han omtalte situasjonen som en krise for norsk rettspsykiatri.

Mangler faglig tilknytning

I Norge finnes det ingen formell spesialisering innen rettspsykiatri. Faget er heller ikke knyttet opp til et eget institutt eller fagenhet. Det er det flere som nå ønsker å gjøre noe med.

Ulf Stridbeck, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO), mener mangelen på en faglig tilknytning har gjort den norske rettspsykiatrien for lite forskningsbasert.

– Den forskningsbaserte kunnskapen ligger ikke alltid til grunn for de sakkyndiges arbeid. I hvert fall risikerer man at det blir slik. Har man professorer og forskning, så kan man undervise og få fram et eget fagmiljø. Uten dette kan arbeidet bli litt sprikende og tilfeldig, sier Stridbeck.

Ønsker professor

I dag finnes det én professor i rettspsykologi i Norge, men ingen i rettspsykiatri. Stridbeck mener det er på tide at Norge får et slikt professorat som kan drive fagfeltet fremover.

– Det ville sørget for en mer forskningsbasert utvikling av rettspsykiatrien, samtidig som det ville høynet fagets legitimitet og status, sier han.

Han mener det er problematisk at det ikke finnes et forskningsmiljø som jobber med rettspsykiatri på fulltid i dag.

De som sitter i retten i dag, gjør dette så å si på fritiden, ved siden av annet arbeid.

Ulf Stridbeck, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO)

– De fleste rettspsykiatere er klinikere og andre praktikere, som gjør så godt de kan. De som sitter i retten i dag, gjør dette så å si på fritiden, ved siden av annet arbeid. Vi trenger et miljø som jobber med dette på fulltid, som er tilknyttet et internasjonalt fagmiljø. Det kan man ikke forvente eller kreve av dagens sakkyndige, siden de jobber fulltid med andre ting, sier Stridbeck.

Vil styrke faget

Psykologen Pål Grøndahl synes ikke rettspsykiatrien er inne i noen krise, men ønsker heller ikke å male noe rosenrødt bilde av situasjonen. Han er hovedforfatteren bak en ny artikkel om norsk rettspsykiatri. Artikkelen, som ble publisert i «Tidsskrift for Den norske legeforening», inneholder ti forslag til tiltak som skal styrke fagfeltet.

– Nivået på norsk rettspsykiatri er veldig varierende, og vi har et system som tillater at det er varierende. Men det blir også hauset opp i mediene at det er så dårlig. Jeg er ikke enig i at alt er så ille som det skildres, sier Grøndahl.

– Basert på tradisjoner

Grøndahl jobber ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på Gaustad, og har blitt brukt som rettspsykolog ved en rekke anledninger. Han savner en sterkere tilknytning til et akademisk miljø, og mener dagens rettspsykiatri i for stor grad baserer seg på tradisjoner.

– Jeg er blitt opplært av noen, som igjen er blitt opplært av noen andre. Vi baserer oss i stor grad på klinisk tradisjon og sedvane. Ofte spør jeg meg selv hvorfor vi gjør bestemte ting på akkurat den eller den måten, uten at jeg har noe godt svar. Det er lite kunnskapsbasert, sier han.

– Risiko for vold

Han har selv fått erfare problemer med dagens rettspsykiatriske system. Et av hovedproblemene dreier seg om mangelen på passende lokaler for de psykologiske utredningene.

– Vi sitter ofte i omgivelser som er dårlig egnet for samtaler med svært sårbare mennesker. Mange av dem vi skal vurdere har dårlig konsentrasjon, og blir lett avledet. Når det smeller i ståldører, og folk kommer inn for å se om det er ledig, to-tre ganger i løpet av undersøkelsen, kan man ikke gjøre så mye utover samtaler, sier Grøndahl.

Konsentrasjonskrevende testing er ofte en del av undersøkelsene, men disse blir vanskelige å gjennomføre under dagens forhold, mener Grøndahl.

– Er det trygt å foreta rettspsykiatriske vurderinger under slike forhold?

– Sikkerheten varierer veldig. Jeg var betydelig tryggere da jeg jobbet på Politilegens kontor. Jeg hadde noen samtaler der som var på kanten, men da satt jeg i et miljø hvor det var andre mennesker som kunne gripe inn. Den tryggheten har ikke jeg når jeg snakker med folk poliklinisk. Men jeg har ikke opplevd direkte vold eller trusler.

Grøndahl utelukker imidlertid ikke at det kunne skjedd.

– Vi snakker om mennesker som ofte har en alvorlig voldstiltale, og som kan være psykisk skjøre. Og vi skal snakke med dem om sensitive tema. Klart det er en risiko for vold, sier han.

Ingen professorplaner

I følge Frode Vartdal, dekan ved medisinsk fakultet ved UiO, finnes det ingen planer om å opprette et professorat innen rettspsykiatri ved fakultetet.

– Medisinske studenter ved vårt fakultet blir undervist i rettspsykiatri som et ledd i den ordinære psykiatrisundervisningen, men det er ikke et eget professorat som er fast knyttet til dette fagområdet hos oss, sier Vartdal.