Usmakelig tittel på filmen. "Til ungdommen" er et dikt skrevet av en svoren stalinist som lovpriste massedrap som får Breivik til å fremstå som harmløs i sammenligning. I flere år pepret Grieg ut det vi i dag vil kalle hatpropaganda i avisinnlegg, bok, og som formann i organisasjonen Stalins venner. Han lovpriste og forsvarte massedrapene på millioner av uskyldige i Sovjet på 30-tallet, og kan ikke forsvare seg med at ikke visste, fordi han var der selv som Stalinregimets gjest og så alt. Diktet i seg selv hyller krig og dyrker frem "et uforsonlig og herdet menneske som ideal, som det ikke er lett å bekjenne seg til i dag" i følge idéhistoriker Gudmund Skjeldal i Morgebladet (lenke). Jeg ser store likhetstrekk mellom den tankegangen Grieg står for og Anders Breivik.
Her er ditt sverd
Engasjementet har aldri vært større eller viktigere, men to av hovedpersonene i filmen «Til ungdommen» vil fortsatt kjempe innenfor systemet.
; "<b>Premiereklare:</b> Johanne Butenschøn Lindheim og Henrik Wangberg småløper opp og ned rulletrappa på Stortinget t-banestasjon, og tar bilder av hverandre foran kinoplakatene. De må være klar til kinopremieren.")
Premiereklare: Johanne Butenschøn Lindheim og Henrik Wangberg småløper opp og ned rulletrappa på Stortinget t-banestasjon, og tar bilder av hverandre foran kinoplakatene. De må være klar til kinopremieren.
Lær deg spillereglene, så trenger du ikke knuse ruter. Johanne Butenschøn Lindheim
Noe slo hull på hverdagsbobla.
Ungdommene hadde blitt fulgt av kamera i to år; på talerstolen, i politiske møter og på fritiden. Så ble filmrullen snudd på hodet og flettet inn i en grusom hendelse.
Etter 22. juli i fjor trodde både Johanne Butenschøn Lindheim og Henrik Wangberg at dokumentaren de var en del av skulle bli avlyst. Nå er «Til ungdommen» premiereklar, og de to studentene er mer politisk engasjert enn noensinne.
AUF-eren Lindheim har begynt som samfunnsøkonomistudent, mens Wangberg fra Fremskrittspartiets Ungdom har tatt fatt på økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hverdagen er tilbake, men engasjementet blir aldri hverdagslig igjen.
– Vi representerer ulike deler av det politiske spekteret. Mange kan identifisere seg med flere av oss. Filmen handler om veldig mye mer enn 22. juli, den handler om engasjement, forteller Lindheim.
Å velge politikk
Filmen handler om å gå inn i politikken, om å ville forandre noe, om å engasjere seg.
– Som ung prøver man å finne noe man passer inn i. Vi som har valgt å gå inn i et politisk parti forsøker å forme oss selv, og å forandre noe som er større enn oss selv, forteller Lindheim.
– Vi har blitt revet ut av hver vår individuelle boble, og flere ser et ansvar for å bidra. I hverdagen handler det mest om deg og ditt, plutselig er det noe som binder oss sammen i en større sammenheng, fortsetter hun.
Bakkekontakt
Politikken i Norge har blitt mer institusjonalisert. Den har gått fra plassen hvor en taler til folket, til profesjonelle og lukkede fora. Studentaktivisme og ungdomspartier er med på å nyansere bildet, mener Johanne.
– Det er langt til politikken. Det er nettopp derfor grasrotaktiviteten er så viktig, at ikke alt forsvinner inn i de store rommene. Selv politikerne er avhengig av rør ned til bakken. Her står vi unge sentralt, sier hun.
Lindheim er opptatt av hva som er virkningsfullt, og ser studiene som en døråpner for å engasjere seg.
– Studentaktivisme er kjempeviktig, i det store og i det små. At man vil gjøre noe med noe, når man kan, er lærerikt og bevisstgjørende, mener hun.
Kaster stein i glasshus
Når toppløsdemonstrantene i Ukraina jobber for å leve et friere liv er det en tankevekker for norske opprørere, mener Wangberg.
– Protestaktivisme kan ha humor, men blir ofte litt useriøst i et land som Norge. I andre land finnes det unge som har et genuint behov for å ta i bruk slike virkemidler for å få til forandringer. I Norge har vi muligheten til å nå frem, det er ingen sensur, sier han.
Lindheim er enig, og støtter ikke vilkårlig steinkasting eller ødeleggelser. Hun har over lengre tid vært engasjert i Palestinakonflikten, men stilte seg skeptisk til de virkemidlene som ble brukt under Israel/Palestina-demonstrasjonene i Oslo for noen år siden.
– Blitz kunne mye lettere hatt en påvirkning gjennom andre kanaler, som er til glede for flere enn dem selv. Lær deg spillereglene, så trenger du ikke knuse ruter, sier hun.
En kommentar
10 siste saker i kultur
Da terroren nesten kom til Blindern
Både Frode Saugestads marokkanske far og egne livsmeritter gjenspeiles i hans debutroman. Hva med historien om å sprenge Lucy Smiths hus i lufta?
Boklov kan redde Akademika
En eventuell ny boklov skal sikre flere norske pensumbøker for høyere utdanning, og kan bli redningen for studentbokhandlene.
Trugar hytteturen
Velferdstingets kulturstyre har rydda i eigne retningslinjer. No kan det bli vanskelegare for di studentforeining å få økonomisk stønad.
Den omstreifende jubilant
Det startet som et tidsskrift på Blindern i 1988. Siden har flere av Norges største senere forfattere sittet i redaktørstolen. I år fyller Vagant 25 år.
Sammenligner akupunktur med voodoo
NOKUT må ta en oppstramming av hvilke utdanninger som blir godkjente, mener professor Kristian Gundersen.
Kommentarer ønskes
Psykologielevene sitter på mer kunnskap enn de tror selv, mener professor, og ber studentene bidra til å forandre de offentlige fagdebattene.
.jpg$C1$W267$H178$pan1$Q.jpg)
Sex i etisk grenseland
Noen går litt lengre når hverdagen ikke blir innholdsrik nok. Universitas har spurt hvorfor noen velger å kjøpe sex.
Raver til morgengry
Med MDMA, kokain og hasj fester byens unge voksne til solen står opp. Fredag var Universitas med ned i et forlatt lager på Oslos østkant.
Annonse
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr
Siste kultur
2013-05-15- Da terroren nesten kom til Blindern
- Boklov kan redde Akademika
- Trugar hytteturen
- Den omstreifende jubilant