Her er ditt sverd

Noe slo hull på hverdagsbobla.

Ungdommene hadde blitt fulgt av kamera i to år; på talerstolen, i politiske møter og på fritiden. Så ble filmrullen snudd på hodet og flettet inn i en grusom hendelse.

Etter 22. juli i fjor trodde både Johanne Butenschøn Lindheim og Henrik Wangberg at dokumentaren de var en del av skulle bli avlyst. Nå er «Til ungdommen» premiereklar, og de to studentene er mer politisk engasjert enn noensinne.

AUF-eren Lindheim har begynt som samfunnsøkonomistudent, mens Wangberg fra Fremskrittspartiets Ungdom har tatt fatt på økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hverdagen er tilbake, men engasjementet blir aldri hverdagslig igjen.

– Vi representerer ulike deler av det politiske spekteret. Mange kan identifisere seg med flere av oss. Filmen handler om veldig mye mer enn 22. juli, den handler om engasjement, forteller Lindheim.

Å velge politikk

Filmen handler om å gå inn i politikken, om å ville forandre noe, om å engasjere seg.

– Som ung prøver man å finne noe man passer inn i. Vi som har valgt å gå inn i et politisk parti forsøker å forme oss selv, og å forandre noe som er større enn oss selv, forteller Lindheim.

– Vi har blitt revet ut av hver vår individuelle boble, og flere ser et ansvar for å bidra. I hverdagen handler det mest om deg og ditt, plutselig er det noe som binder oss sammen i en større sammenheng, fortsetter hun.

Bakkekontakt

Politikken i Norge har blitt mer institusjonalisert. Den har gått fra plassen hvor en taler til folket, til profesjonelle og lukkede fora. Studentaktivisme og ungdomspartier er med på å nyansere bildet, mener Johanne.

– Det er langt til politikken. Det er nettopp derfor grasrotaktiviteten er så viktig, at ikke alt forsvinner inn i de store rommene. Selv politikerne er avhengig av rør ned til bakken. Her står vi unge sentralt, sier hun.

Lindheim er opptatt av hva som er virkningsfullt, og ser studiene som en døråpner for å engasjere seg.

– Studentaktivisme er kjempeviktig, i det store og i det små. At man vil gjøre noe med noe, når man kan, er lærerikt og bevisstgjørende, mener hun.

Kaster stein i glasshus

Når toppløsdemonstrantene i Ukraina jobber for å leve et friere liv er det en tankevekker for norske opprørere, mener Wangberg.

– Protestaktivisme kan ha humor, men blir ofte litt useriøst i et land som Norge. I andre land finnes det unge som har et genuint behov for å ta i bruk slike virkemidler for å få til forandringer. I Norge har vi muligheten til å nå frem, det er ingen sensur, sier han.

Lindheim er enig, og støtter ikke vilkårlig steinkasting eller ødeleggelser. Hun har over lengre tid vært engasjert i Palestinakonflikten, men stilte seg skeptisk til de virkemidlene som ble brukt under Israel/Palestina-demonstrasjonene i Oslo for noen år siden.

– Blitz kunne mye lettere hatt en påvirkning gjennom andre kanaler, som er til glede for flere enn dem selv. Lær deg spillereglene, så trenger du ikke knuse ruter, sier hun.