Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vi har mye å lære av BI når det kommer til kunnskap om markedet og å promotere seg selv.

– Det er vanskelig for mange nyutdannede utøvende musikere å livnære seg av musikken. Jeg har funnet ut at det er lagt lite vekt på å forberede musikkstudenter på det arbeidslivet de møter etter studiene, sier Silje Ræstad Karlsen.
Masterstudenten ønsker å skape oppmerksomhet rundt problemet mange musikkstudenter møter etter endte studier.
Hun mener at musikerne går glipp av mye uutnyttet kompetanse.
– Slik det er nå, er det kun de studentene som spør som får svar. Slik skal det ikke være, det er ikke studentene sitt ansvar å oppsøke slik kunnskap og kompetanse, sier Ræstad Karlsen.

Kan lære fra BI

Studentenes kunnskap om arbeidslivet er ofte så dårlig at Ræstad Karlsen foreslår å innføre obligatorisk trening i å takle arbeidslivet for musikkstudenter.
– En løsning på problemet ville vært å innføre obligatoriske studiepoeng eller kurs der musikkstudentene bedrer sin bransjekunnskap. Vi kan se på for eksempel BI som en ressurs. Vi har mye å lære av dem når det kommer til kunnskap om markedet og å promotere seg selv, sier Ræstad Karlsen og legger til:
– BI kunne også lært mye av oss. Det kunne vært et samarbeid begge tjente på.

Musikken og markedet

Masterstudenten har gjort kvalitative intervjuer med fire fagpersoner som er involvert i fire studieplaner. Hun har lagt mest vekt på utøvende jazz, som er hennes eget fagfelt.
– Jeg har definert tre kompetanser i min masteroppgave som er gode å ha når man skal møte arbeidsmarkedet. Disse er bransjekompetanse, fagkompetanse og sosial kompetanse. Det er mange på NMH og sikkert også andre musikkhøyskoler som har mye peiling på dette, men som ikke får delt all kunnskapen med studentene som trenger det, sier Ræstad Karlsen.
Musikkstudenten mener at selv om det viktigste er å lære seg å bli en flink musiker, må man også sette av tid til å lære seg å takle jobbmarkedet.
– En bachelor på tre år er egentlig ganske kort tid, og man vil jo forsøke å gjøre studentene så flinke som mulig i løpet av den tiden. Men jeg mener fortsatt at man hadde vært tjent med å forberede studentene på arbeidslivet, sier hun.

Uforutsigbart jobbmarked

– Mange mener at man må være både allsidig og flink, og de mener dette er grunnen til at man greier seg i arbeidslivet. Men man må også være flink til å promotere seg selv og få spillejobber, sier Ræstad Karlsen.
I dag får mange musikere statlig støtte for å klare seg økonomisk. Ræstad Karlsen mener det kan endre seg, og det må studentene forberede seg på.
– Studentene må lære å drive seg selv, for man vet jo aldri hva fremtiden bringer. Det kan godt hende at det blir vanskelig å leve av å være musiker fremover, sier masterstudenten.
– Et regjeringsskifte eller dårligere tider kan fort gjøre det vanskeligere å leve som musiker.

heljarh@universitas.no

En kommentar

Kynikermann

Bare å legge ned kulturskolen og musikk/dans..., så er det problemet løst. Vi trenger mer matematikkundervisning, ikke noen kulturskole.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Sommerens beste øl

Fra parfymert piss til fantastisk øl. Universitas kårer årets beste og verste sommerøl.

Glissen stjernekrig

Med en budsjettramme på godt over 100 000 kroner ønsket Det Norske Studentersamfund (DNS) velkommen til et unikt Star Wars-maraton før helgen. Det eneste som uteble var publikum.

Sexindustriens sanne ansikt

Hva får et menneske til å gå undercover som prostituert og bruke ti år på en dokumentar om sexslaveri? For Mimi Chakarova var det tanken på at det kunne vært henne.

Vikingskipenes siste håp

Universitetsmuseene har fått kraftig kritikk for dårlig bevaring av sine historiske samlinger. Nå står nasjonalskattene i Vikingskiphuset i fare for å rase sammen.

Forsker på norsk – må publisere på engelsk

Nye forskningskriterier ved Det humanistiske fakultet belønner publikasjoner som er skrevet på ikke-skandinavisk. Selv om du forsker på nordisk.

– En ekte optimist

Han var en av våre dyktigste studentpolitikere, men ble brått revet vekk under angrepet på Utøya. Nå er det skrevet bok om Håvard Vederhus.

Skyr det kommersielle

Radio Novas nye redaktør, Erlend Buflate, åpner for egne sport- og historieprogrammer på studentenes egen nisjekanal.

Da terroren nesten kom til Blindern

Både Frode Saugestads marokkanske far og egne livsmeritter gjenspeiles i hans debutroman. Hva med historien om å sprenge Lucy Smiths hus i lufta?

Boklov kan redde Akademika

En eventuell ny boklov skal sikre flere norske pensumbøker for høyere utdanning, og kan bli redningen for studentbokhandlene.

Trugar hytteturen

Velferdstingets kulturstyre har rydda i eigne retningslinjer. No kan det bli vanskelegare for di studentforeining å få økonomisk stønad.


Flere saker fra kultur »

Annonse


Eks: «Rørlegger» Mer info

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr