EKSPERTISE I ENDRING: -- Den franske definisjonen av en intellektuell, er at man har opparbeidet seg en rett til å blande seg i ting man ikke har noe med. I kraft av retoriske evner, intellekt og dømmekraft, sier Thomas Hylland Eriksen.Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

ARGUMENTETS DØD?: Oppskriften er like banal som den er innlysende. --Er du ung, kvinne, dyktig retorisk og har en jobb som stiller deg i en maktposisjon, blir argumentasjonen mindre viktig, sier Sverre Tom Radøy.

«Morsomme og spreke, flinke retorikere er forfriskende i studio.» Sverre Tom Radøy

En fyr forteller deg at en forbryter er sprøyte gal.
– Hvordan vet du det? spør du så.
– Ekspertene sa det på TV, svarer han. Dessuten står det i avisen at fire av fem nordmenn mener det samme.

Hvordan påvirker dette den offentlige debatten?

Sverre Tom Radøy, en «enkel håndverker» skal vi tro ham selv, sysler med offentlig ordskifte hver eneste dag, i sitt virke som debattleder i NRK radios Dagsnytt Atten. Herfra leder han den toneangivende politiske debatten i norsk offentlighet. Men alt er relativt, også debattbegrepet, ifølge Radøy.

– Et debattprogram i radioen kan ikke ha som mål at en av debattantene skal overbevises av de andre.

Målet med meningsutvekslingen er ikke nødvendigvis å avdekke det beste argumentet, selv når resonnementene holder vann. På arenaen hvor samfunnsaktørene møtes for å komme frem til den beste løsningen på et problem, er det hardt mot hardt som gjelder.

– Det tilhører sjeldenhetene at en debattant hos oss kommer med et åpent sinn for å lære noe nytt. Argumentene er varer til salgs, og det er vår jobb å finne ut hvor mye varen er verdt ved å veie den i studio. Min jobb er å få frem en meningsbrytning slik at lytterne kan gjøre seg opp en mening selv.

Det er kraften av det beste argument som sildrer som sand mellom fingrene, når Radøy forklarer hvordan det fungerer. Hvor skal det godt funderte argumentet finne sin plass da? Ligger det et godt oppbygd argument bak ekspertens TV-uttalelse, eller tar vi vedkommendes allvitenhet for gitt?

Rapporten som fortalte verden av forbryteren var gal, blir plukket fra hverandre og en annen ekspert hevder det stikk motsatte. Går du ekspertenes argumentasjon etter i sømmene, finner du kanskje at den er bygd på feil premisser. Men vi er ikke alltid like nøye med hva vi tar for sannhet. Hva legitimerer påstandene som legges fram i den offentlige samtalen?

Hvor bedre å lete etter svar, enn hos dem som har tilbrakt hele sitt voksne liv bak støvete tårn av nedskrevne tanker: ekspertene med stor E.

På et kontor litt lenger oppe i etasjene på Blindern forsøker en velbevandret intellektuell å peke på hva som har endret seg i måten samfunnsdebattanters argumentasjon legitimeres.

Historien om det intellektuelle argumentets gjennomslagskraft må begynne et sted, og Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, vet råd.

– Hvis vi starter med de første tiårene etter andre verdenskrig, så kom autoritet i kraft av tittel. En stemme i det offentlige ble lyttet til på grunn av et lærdstempel, gjennom formelle kvalifikasjoner. Man regnet med at de visste hva de snakket om. Så kom det en overgang på slutten av 70- og starten av 80-tallet. Alle ble dus, slutt med slips, slutt med De-form, slutt med å adressere frøken med fornavn. En uformell og egalitær kultur.

Samtidig som vi løsnet på slipsknuten og la ærefrykten fra oss i den offentlige debatten, opplevde media en ekspansjon som endret forutsetningen for meningsytringer.

– Se på medienes vekst utover 80- og 90-tallet – private aktører slapp til innen radio og tv, flere sendeflater skulle fylles.

Med verdensveven var omveltningen et faktum. Alle kan uttale seg på like fot, en student kan tvittre rett i øret på landets politiske overhode, og få svar. Hylland Eriksen mener denne fragmenteringen av offentligheten og mindre avstand til autoriteter, endret forutsetningene for offentlig debatt.

– Offentligheten har blitt mer kaotisk. Hvem som slipper til avgjøres av hvem som har evne til å formulere one-linere, og framføre sitt budskap med humor, på en intelligent måte. Hva som avgjør hvem vi lytter til, blir nå et spørsmål om hvordan budskapet legges fram, sier Hylland Eriksen.

De retoriske mestrene Hylland Eriksen nevner, har en litt kortere vei inn i Radøys radiostudio enn tørrpinner uten formidlingsevne.

– Morsomme og spreke, flinke retorikere er forfriskende i studio, sier Radøy.
– Da er sjansen for å komme med litt større, selv om argumentasjonsrekken er… tynnere.

Det intellektuelle argumentet lever i troen, selv om meningene nødvendigvis spissformuleres på radio. Vi må tilbake til Blindern.

– Jeg synes det fungerer, sier Gunnar Colbjørnsen Aakvaag, postdoktor i sosiologi UiO.
– Alle må følge spillereglene i den offentlige debatten. Alle berørte parter blir hørt, det beste argumentet vinner. Det er lite sexy å peke på dette – den offentlige meningsutvekslingen fungerer, fordi den innehar selvdisiplinerende mekanismer. Du kan ikke gå ut og argumentere utelukkende for egoistiske hensyn, du kommer ingen vei hvis du ikke vinkler argumentene dine etter hva som er samfunnets beste.

Samfunnsvitere er i overkant pessimistiske på vegne av det moderne samfunn, skal vi tro Aaakvaag, som mener vi ikke har så mye å frykte på vegne av det gode argumentets levedyktighet.

– Vi trenger eksperter. Vi lever i et komplekst samfunn, hvor ingen kan vite alt. De som er opplyst om en sak, er nødt til å uttale seg, sier Aakvaag.

– Tar du samfunnsproblemene fra en sosiolog, tar du livsløgnen fra ham med det samme, og så videre.
I Radøys studio er det plass til dyptgående resonnementer også, selv under tidspress. Han kan ta seg i å bli sittende og lytte fascinert til argumenter som er godt konstruert. Problemet består snarere av at agendaen er spikret på forhånd.

– Det er lite tvil. Deltagerne i det offentlige ordskiftet kunne vært mer villige til å drøfte dilemmaer, mange er forhåndsprogrammerte med ett synspunkt og viker ikke fra dette. Uansett hvilket spørsmål du stiller, er svaret for eksempel helse, helse, helse. De har blitt fortalt hvordan de skal gå inn i debatten. Men i tunge, samfunnsaktuelle saker, ville mange vært tjent på å vise aksept for at det er et dilemma, og drøfte det, i stedet for å stå på sitt.

En sak har en million sider, og en ekte ekspert er klokelig forsiktig med bombastiske uttalelser. Hylland Eriksen mener dette ikke utelukkende er et negativt utviklingstrekk.

– Det går inflasjon i ekspertbegrepet. Ekspertene er eksperter på å være ekspert. Men det blir på en måte en økologisk interaksjon – summen av alle stemmene vi hører, fører til at vi kommer til en erkjennelse selv, i stedet for å sitte på kne foran en guru og høre på ham messe i tre kvarter.

Innledning, drøftning, konklusjon. Selv om Hylland Eriksen mener dagspressens forenklede fremstilling kan føre til at meningsytrerens fulle budskap faller vekk, peker han på at det også er plass til den gode argumentasjonen i kronikker. Et triks, så ikke meningen skal falle bort over en telefonlinje med en journalist i andre enden.

– Komprimering og forenkling er store problemer. Det er ofte nødvendig å lese «mellom linjene» når man leser en løsrevet setning for å gjette hva vedkommende egentlig mener eller har sagt. I en kronikk får man sagt ganske mye om man skjerper seg.

Tilbake blant bokhyllene sitter Kjell Lars Borge, professor i retorikk ved UiO. Han peker på forskning fra Danmark og Sverige som viser hva som skal til for at vi her nord tar ekspertuttalelser for god fisk.

– Folk er ikke så dumme som en skulle tro, vet du. Det er en sterk saklighetsnorm i Norden. Vi er opptatt av avsenders status, at meningene er basert på kunnskap, og at argumentasjonen underbygges av dokumentasjon. Det hjelper å være en god retoriker, men ikke uten kunnskapsgrunnlaget. Vi gjennomskuer skravlekopper som er stilige i tøyet, men uten substans, sier Berge, som mener det er ingen grunn til å være pessimistisk på vegne av det offentlige ordskiftet.

– Vi har fått flere arenaer, større deltagelse, og med visse krav til ytringskultur har vi en sunn debattkultur i media. Det norske samfunnet har blitt bygget på kloke, politiske valg på et opplyst grunnlag i 200 år, sier professoren.
– Vi trenger ikke snakke dritt om oss selv hele tiden.

agneskl@universitas.no

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Utsatt på ubestemt tid

95 prosent av alle studenter prokrastinerer daglig. Det kan være helseskadelig.

3D-printere gir undervisning du kan ta og føle på

– Noen studenter er veldig gira og har kjøpt seg egne 3D-printere. For andre er det et verktøy på linje med en sag eller en hammer, forteller Steinar Killi, førsteamanuensis ved AHO.

Fotoreportasje:

Studenter nå til drags

De tre studentene bak dragkompaniet Princessilicious bruker utdannelsen til å utfordre trangsynthet.

Kan forskning gi svar på hvem som er hipster?

Hipsterparadokset

Idésak:

Dekanens debatter

Trine Syvertsens tid som HF-dekan har vært preget av stadig høyere nytte- og effektivetskrav. Selv avviser hun humaniorakrisa og mener det er på tide å endre ledelsesmodellen ved UiO.

Min Studietid:

– Jeg slengte forkleet mitt i trynet på kokken

Marte Michelet hadde egentlig planer om å bli kokk, men fikk raskt nok av skrikende og hylende menn.

Sitt deg til drømmestudiet:

Oslos beste auditorium skjuler seg bak denne døren

Eksamen nærmer seg, og studentene flokker tilbake til forelesningene. Men hvilke læresteder tar den sittende studenten mest på alvor? Vi satt studie-Oslos auditorier på prøve.

Den store klappjakta

Ingen studenter klappet etter forelesning før årtusenskiftet. Hvorfor begynte de?

Melding hjem fra New York:

Storbysekten

I New York er de jødiske områdene så utpregede at det tilbys guidede turer.

Min studietid:

Serieambassadøren

Josef Yohannes har med tegneserien The Urban Legend blitt Mandela-ambassadør i Norge, men han skrinla diplomatdrømmen fordi han ikke gidder å prate for andre.


Flere saker fra kultur »

Annonse

Velg Canada

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.