Kjønnsblind filosofi?
Etter påtrykk fra Universitetsstyret ble Simone de Beauvoir pensum i ex.phil. Ellers er det ingen kvinnelige forfattere på pensumet til innføringsfagene i filosofi ved Universitetet.
MASKULINT MILJØ: Få kvinnelige forfattere får pensumplass på filosofifaget ved UiO. Student Liss Johansen (t.v) mener det er beklagelig, mens Hanne Andrea Kraugerud slår et slag for faglighet fremfor kjønnspolitikk.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Liss Johanssen (28) og Hanne Andrea Kraugerud (25) er uenige om hva dette betyr.
Kraugerud er nettopp ferdig med hovedfaget i filosofi, og mener det er greit at kvinner ikke dekkes på pensum, om vurderingen er gjort på et faglig forsvarlig grunnlag.
– Institutt for filosofi er uten tvil sterkt mannsdominert. Likevel, jeg har opplevd miljøet profesjonelt og kvalitetsorientert, og er glad for at det kjønnspolitiske ikke har utkonkurrert det faglige, sier hun.
Johanssen er mer skeptisk.
– Vi hadde flere kvinnelige tenkere da jeg leste på pensumet til grunnfaget i filosofi, og disse er fjernet i ettertid. Særlig i etikken er det viktig å holde en viss kjønnsbalanse, sier Johanssen, som er halvveis i mastergraden i filosofi.
Eget emne i Troms
I 2003 besluttet Universitetesstyret å lage et mer kvinnerettet pensum i ex phil, det vil si at én av de seks presenterte filosofene skulle være kvinne, og slik ble Simone de Beauvoir en del av pensum. Verre er det med emnene på 1000–nivå for filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO), der det ikke er kvinnelige tenkere å finne på pensumet, foruten én på sekundærlitteraturen. Ved filosofi i Universitetet i Tromsø er det derimot opprettet et eget emne i feministisk filosofi, mens Universitetet i Bergen i alle fall har én kvinnelig tenker på ett av innføringsfagene.
– Når det gjelder pensum så er vi også bundet av historien, men når det gjelder samtidsfilosofien så er det mulig å gjøre forskjell, og få inn flere kvinner, sier Bjørn Ramberg, leder for Institutt for filosofi, ide– og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk).
Hvite middelklassemenn
Instituttet har nylig fått bevilget penger for blant annet å gjennomføre en større undersøkelse som skal gi svar på hvorfor kjønnsbalansen er så skjev på filosofi ved UiO.
– Vi håper å finne ut hvorfor det blir færre jenter jo lengre opp i gradene en kommer. Særlig blant doktorgradssøknader er kjønnsskjevheten svært stor, sier han.
Men Ramberg mener at kjønnsproblematikken må settes inn i et større perspektiv før det kan kvoteres inn kvinner på pensumlistene.
– Viktige rollemodeller
Ingeborg Winderen Owesen er filosof og forsker ved Senter for kvinne– og kjønnsforskning, og skriver for tiden doktorgrad om feministisk filosofi. Hun mener det er svært positivt at instituttet nå skal undersøke kjønnsskjevheten, men hun synes fagmiljøet kunne strukket seg lenger når det gjelder pensum
– Jeg er ikke blant de mest radikale, men jeg mener at Simone de Beauvoir hører hjemme i den filosofiske kanon. I tillegg kunne det vært flere kvinnelige filosofer presentert på sekundærlitteraturen til en del av emnene.
– Uansett hva man gjør, vil noen kritisere en slik forandring av pensum og argumentere med at det trekkes inn kvinnelige filosofer og ikke først og fremst filosofer, men for å rekruttere flere kvinner til faget er det kjempeviktig med synliggjøring, for eksempel gjennom å bruke flere kvinner fra pensum. Slike rollemodeller gjør at jenter også kan se at det finnes kvinner som er filosofer på heltid, sier Owesen.
