Kunnskapskampen

Store norske leksikon tar opp kampen med Wikipedia, og inviterer folket til debatt. Hva skjer da med Den store norske sannheten?

Pressefoto

Store Norske Leksikon

  • Nettsatsingen består av en redaksjon på fem personer, med hovedredaktør Anne Marit Godal i spissen.
  • Sammen skal de administrere 350 fagansvarlige, som igjen redigerer og tar i mot henvendelser fra alle som ønsker å bidra.
  • Prosjektet finansieres av Sparebankstiftelsen DNB og Fritt ord, i første omgang for tre år. 31 millioner skal brukes til å bevise at SNL hører hjemme på verdensveven.
  • De nye nettsidene lanseres denne uken.

Seksten bind i bokhylla, med skinninnbinding og gullsnitt. Tunge ettbindsleksika, nøye laminert av skolefrøkner. Men også utdaterte atlas med Jugoslavia og Sovjetunionen på kartet. Dette var vår generasjons kilde til kunnskap. Store norske leksikon.

Så kom Wikipedia. Leseren lot seg friste av den alltid tilgjengelige oasen av trivia, og i 2010 gikk Kunnskapsforlagets papirutgave av Store norske leksikon (SNL) konkurs – og ble lagt ned.

Men nettleksikonets inntog har ikke bare fått økonomiske følger.

HELGE JORDHEIM: Leksikonekspert og prosjektleder for Kultrans ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Vi er på vei inn i en situasjon hvor vi har et helt annet kunnskapsbegrep, sier Helge Jordheim, leksikonekspert og prosjektleder for Kultrans ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Og det har ikke bare med leksika å gjøre.

Må bygge autoritet på nytt

Ifølge Jordheim er den borgerlige autoriteten tapt for alltid.

Den digitaliserte virkeligheten krever en annen autoritet enn tidligere. Ekspertkunnskap er blitt tilgjengelig for alle, og det presise tones ned når kunnskapen forvaltes av så mange flere. Hvem som helst kan mene noe om hva som er sant og ikke sant. Kampen om kunnskapen skjer fortere, mer intenst og mer synlig.

Redaksjonen som tok over den akterutseilte SNL-skuta måtte bygge autoriteten på nytt. Skinnbind og hyllemeter utstrålte en størrelse som ikke kunne benyttes på samme måte digitalt. Redaksjonen for nettutgaven har derfor valgt å bygge autoritet på gjennomsiktighet.

– Forfatterens kompetanse, samt åpenhet, synlighet, kildehenvisninger og debatt med leseren er det som gjelder, sier Jordheim.

– Det er det noe grunnleggende sympatisk ved.

Okkultisme-strid

Med forfatteres og fagansvarliges navn tydelig presentert, kan debatten tas direkte med folket. Men hva skjer med kunnskapen når fagansvarlige er i overkant tett knyttet til temaet de redigerer?

Da lar ikke reaksjonene vente på seg.

Advokat Cato Schiøtz var fagansvarlig for antroposofi i papirutgaven av SNL. Han er selv antroposof. Sånt blir det bråk av.

– Det ble en diskusjon om det rent prinsipielle, om de kunne la en antroposof være fagansvarlig for antroposofi. Noen mente at det ble som «bukken og havresekken», og Store norske ville ta inn en ikke-antroposof, forklarer Schiøtz.

Han har forståelse for avgjørelsen, og insisterer på at han har et godt forhold til SNL.

Verre er det for hans arvtager. Da Schiøtz måtte gå ble idéhistoriker Jan-Erik Ebbestad Hansen hentet inn. Han opplever stor motstand fra antroposofer når han nå skal redigere deres tekster.

– Det dreier seg om formuleringer som de ikke vil godta. Rudolf Steiner var en av de mest radikale okkultister i europeisk kulturhistorie, og jeg mener okkultismen er underkommunisert i artiklene, sier Ebbestad Hansen.

En av antroposofene som trakk sin artikkel er Oddvar Granly. Hans bidrag er skrevet mens Schiøtz var fagansvarlig, og lå stille og rolig uten innspill i tre-fire år. Da Ebbestad Hansen ville endre elementer av teksten, oppstod problemene. I hans egen artikkel om Rudolf Steiner, hadde Granly skrevet at i 1902 gikk Steiner inn i samarbeid med teosofene, noe som ble rettet til at han ble teosof.

– Ved å formulere det slik, fremstilles Steiner som en vinglebøtte, sier Granly.

Han fikk beskjed om at det ikke var mulighet til å forandre setningen, og trakk derfor sin artikkel.

– Ebbestad har satt inn veldig mye om begrepet okkultisme. Det er et sånt sekkebegrep som rommer alt mulig. I offentligheten er det mye forbundet med kirkebranner og satanisme. Det ville vi ha ut igjen, men det var helt ufravikelig.

Stoler på folket

Hovedredaktør for SNL på nett, Anne Marit Godal, lar seg ikke bekymre av antroposofi-striden.

– Med de nye nettsidene åpner vi redigeringsprosessen helt. For den nye redaksjonen er det viktig å vise debattene. Leseren kan gå inn og se når endringene ble gjort og hvem som utførte dem, sier Godal.

Da Ny Tid slo opp Schiøtz-avgangen i fjor, begrunnet Godal avgangen med at SNL skal ha «mest mulig objektive fagansvarlige».

– Dere fjernet Schiøtz fordi dere mente han ikke kunne være objektiv?

Nøytralitet er ikke et prinsipp vi kan jobbe etter.

Anne Marit Godal, hovedredaktør i SNL.

– Objektivitet er ikke et begrep vi bruker på den måten, det er gyldighetsprinsippet som er førende for oss. «Objektivitet» er et begrep som blir galt, på samme måte som «nøytralt». Nøytralitet er ikke et prinsipp vi kan jobbe etter.

– Men dere fjernet altså antroposofen Schiøtz fordi han var antroposof. Hva med ateisten Per-Arne Larsen som redigerer ateisme, og høyre-politiker Lars Roar Langslet, som skriver om konservatisme?

– Kvalifikasjonen kan ikke være at du selv er medlem av det du skriver om, men det kan heller ikke automatisk diskvalifisere. Om du så er aktivt misjonerende kristen så burde det oppgis, og det samme gjelder ateisme. Jeg er åpen for at her burde man diskutere.

– Hva med Granly, som føler at hans og andre antroposofers syn ikke får plass?

– Alle kan skrive og debattere i leksikonet. Både ved forslagsfunksjonen og i kommentarfeltet er det åpent for alle å delta. Da blir det synlig for leserne hva striden dreier seg om, og de kan selv ta stilling i saken ut fra hvem som leverer gode argumenter og kilder. Det er også helt naturlig å bytte ut fagansvarlige om noen klager på manglende fagbakgrunn eller påviser skeivframstilling som ikke blir retta opp. Fagansvarlige sitter ikke på livstid.

– Finnes feil overalt

Medredaktør i SNL Georg Kjøll tror ikke det vil bli noe problem at kunnskapsinstitusjonen SNL nå blir åpen for debatt.

– Vi ser ikke på det som at vi forvalter en objektiv sannhet, vi ønsker at det skal være mulig å se hvem som skriver hva hos oss, sier han.

– Ryster ikke dette ved SNL sin posisjon som en urokkelig kilde til kunnskap?

– Altså, vi er i tvil om den tidligere redaksjonen tenkte at de skulle forvalte en objektiv sannhet. Men papirformatet og det at artiklene ofte var usignert kan nok ha gitt det inntrykket.

Kjøll mener SNL fortsatt skal være en solid kunnskapskilde, en god ressurs man kan stole på, men at det alltid vil finnes feil.

– Det finnes feil overalt. Riktig høyde på fjell og riktig hovedstad i land skal vi passe på å ha, men vi har ingen illusjon om at alt skal være fritt for feil. Det er en illusjon å tro at det går an å ha null feil i en base med 200 000 artikler.

Sannhet med flere sider

Kunnskapen blir altså mer utsatt på nett enn mellom to permer.

Antroposofen Oddvar Granly er ikke uventet skeptisk til SNLs nye struktur.

– Synet til redaksjonen i SNL er at sannheten har flere ansikter, og flere sider, og de vil imøtekomme forskjellige syn. Vi har erfart at de ikke har vært åpne for vårt syn, på den måten at vi ikke får fremstille de tingene vi har bedt om. Vi synes å møte et slags ønske om å fremstille antroposofi i et bestemt lys.

Hvis hver artikkel skal bli en slagmark, med usensurerte innlegg under, blir helhetsinntrykket forvirrende, mener Granly.

– Det blir en utfordring for brukerne av leksikonet, og det blir en dårlig utgave av Wikipedia. Mens Wikipedia går frem med veldig kraft og idealisme, kan SNL snarere bli et skritt tilbake.

Fram med nerdekunnskapen

I Wikipedias startfase var det få som lot seg overbevise om at det åpne og demokratiske oppslagsverket kunne ha samme tyngde. Med årene er nettleksika blitt akseptert i stadig større grad, og SNL er ikke alene om å legges ned på papir. Også selve bautaen i bunken, Encyclopædia Britannica, dropper bøkene og satser for fullt på internett. Papirleksikon er «a thing of the past».

– Hva skjedde som gjorde at vi begynte å stole på nettleksikon, Jordheim?

– Vi bruker det daglig, og ser at det er lettere å forholde seg til Wikipedias styrker og svakheter enn vi kanskje var redd for. Vi trodde vi ikke kunne vite at det som stod der var sant. Men det er ikke så vanskelig å skille mellom bra og dårlig. Og hver gang vi søker på noe viser nå Google oss Wikipedia blant de første treffene.

– SNL bygger sine nye nettsider etter denne åpne modellen, og lar leserne bidra. Betyr ikke det at Store norske bare blir et nytt Wikipedia?

– Den som kan mest om svarttrosten er ikke nødvendigvis en ornitolog, men kanskje en fuglekikker. SNL kan nå utnytte de ressursene, den nerdekunnskapen. Så må det også være ansvarlige redaktører som har kontroll over dette. Jeg tror Store norske har klart å bygge et bra team der, sier Jordheim.

Powered by Labrador CMS