Annonse

SPENNENDE FUNN: Maria Belland Olsen oppdaget i sin mastergrad at kvinner med en sjelden genvariant opplever mer smerte enn menn med den samme genvarianten.

Pinglegener

Gjennom mastereksperimentering har Maria Belland Olsen funnet ut at noen gener foretrekker menn fremfor kvinner.

STUDIUM: Molekylær biovitenskap OPPGAVE: Pain mechanisms and the genetic influence of 5-HTT and OPRM1 polymorphisms

–Jeg tok utgangspunkt i to gener som begge har vist seg viktig for smerteopplevelsen. Det ene er med i signaloverforing i nervesystemet, mens det andre er en del av kroppens smertehemmende system, sier Maria Belland Olsen.

Hun har skrevet masteroppgave om hvorvidt genene våre kan påvirke hvordan kroppen reagerer på smertefull stimulering, og valgte ut to gener som er helt sentrale i vårt nervesystem.

Smertedemperen spiller for eksempel inn når du blir bedøvet, når bedøvelsesmiddelet binder seg til dette hendige genmaterialet.

–Vi har alle disse to genene, men vi kan ha ulike varianter av dem. Variasjonen gjør at proteinene genene koder for kan bli forskjellige, og det kan føre til ulik smerteopplevelse hos mennesker med forskjellige genvarianter. Dette kan altså være en av grunnene til at vi opplever et smertefult stimulus ulikt.

Det langsiktige målet er å gi bedre pasientbehandling.

–Noen trenger mer bedøvelse enn andre for å føle den samme smertelindringen.

Frivillige forsøkskaniner

I arbeidet med oppgaven har Belland Olsen testet folks smerteterskel. Ved hjelp av elektriske stimuleringer på friske frivillige og tilgang på et års observasjon av isjiaspasienter ved Haukeland og Ullevål sykehus, har hun kommet fram til at genvariantene spiller inn på hvor vondt du føler at noe er.

–Kan du altså ha gener som gjør at du tåler mindre smerte enn andre?

–Du kan ha genvarianter som gir deg en ulik smerteopplevelse enn den noen andre ville hatt. Dette så vi for eksempel hos isjiaspasientene, hvor smerteterskelen varierte ut i fra genvariant, sier hun.

Belland Olsen inviterte også frivillige og friske forsøkskaniner inn i laben og satt elektroder på underarmene deres. De ble deretter utsatt for elektriske stimuleringer og skulle si fra hvor vondt det gjorde på en skala fra én til ti. Eksperimentet skulle etterligne kronisk smerte.

–Folk reagerer forskjellig i en sånn situasjon. Noen følte at det var helt greit, og andre kjente et visst ubehag. Det var ingen som måtte avbryte. Vi opererte med ganske svake teststimuleringer under testingen, men alle ble utsatt for én sterk stimulering. Jeg prøvde det ut selv, det var ikke særlig godt.

Menn får mindre vondt

Masteroppgaven ble utarbeidet ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, og Belland Olsen har fått fast jobb på instituttet etter avsluttet oppgave. Nå skriver hun en artikkel hvor hun deler inn noen av resultatene fra masterforskningen etter kjønn. En graf som i utgangspunktet ikke fortalte noe spennende var plutselig ladet med spennende informasjon om forskjeller på menn og kvinner.

–Observasjonene av isjiaspasientene viser at den mest sjeldne genvarianten gir en beskyttende effekt hos de mannlige pasientene. Det gjør at de blir mindre plaget av smerter i løpet av det året de ble fulgt, forklarer Belland Olsen.

–Med kvinner med samme genvariant er det motsatt, og de opplever mer smerter. Det er et utrolig spennende funn, fordi en slik kjønnsspesifikk effekt for denne genvarianten ikke er vist på denne måten tidligere.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Piker, sprit og klosterliv

Det er lenge siden kvinner og nordlendinger ble diskriminert på boligmarkedet. Men tradisjonen med å tilby dem egne studenthjem lever videre.

Kulturkommentar:

Hva ler dere av?

Overfladisk humor har inntatt alle samfunnets sektorer. Selv Nathionalteatret har bukket under for mannen i gatas trang til konstant underholdning.

Gamification brukes på stadig flere områder. Hvor går grensen for spillmentalitet?

Når krig blir underholdning

– Det er et veldig tynt skille mellom det å få poeng for å drepe i et dataspill, og det å trykke på knappen som faktisk dreper, mener dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei.

– UiO bør finansiere kontorplasser

Oppussingen av Sophus Bugges og Niels Treschows hus kan føre til at masterstudenter mister sine faste lesesalsplasser. UiO bør betale for kontorplasser, mener student.

Frykter uempatiske jurister

Kun tre av 300 studiepoeng i jus er etikk. Det kan gjøre juristene mindre empatiske, mener dekan Hans Petter Graver.

Er mobbing egentlig noe gøy når alle er med på leken?

Krenk macht frei

Kunsten å skape enighet

Forrige torsdag ble muligheten for en kunstbiennale diskutert på Nasjonalmuseet. Dette kan være avgjørende for kunststudentene.

Min studietid:

Kjemien stemte

– Jeg kjenner veldig godt til hvordan forskere jobber, og hvordan studenter har det, sier Kristin Vinje (H). Hun har en doktorgrad i petroleumskjemi, en uvant kvalifikasjon for en stortingspolitiker.

Fire på plassen

1. Dekan ved det Juridiske fakultet, Hans Petter Graver, er bekymret for at jusstudenter ved UiO er lite empatiske. Hva tenker du om det? 2. Hvilken bok vil du anbefale jusstudenter å lese?

Kulturkommentar:

Kløkt og klokskap i tidens ånd

TEDx er en velmenende formidler av kunnskap. Spørsmålet er om de går dypt nok.


Flere saker fra kultur »