Annonse

annonser i Universitas

Med Marx på dagsorden

Mao er død, Sovjet har falt og kommunistene har forlatt stortinget. Adrian Steinbø i NKP Blindern forsvarer likevel kommunismens aktualitet, og spår opprør om ikke grunnleggende samfunnsstrukturer forandres.

Enten du er taxisjåfør eller telefonselger er du fortsatt proletar. Adrian Steinbø, leder NKP Blindern

– Folk bagateliserer ofte marxist-leninismen ved å si at det hele er en god tanke, men at den hører fortiden til og ikke lenger er aktuell. Men, det er den, sier Adrian Steinbø, leder for NKP Blindern og sekretær i UngKom (NKPs ungdomsorganisasjon) i Oslo og Akershus.

På tross av regelmessig demonisering av hans ideologi, mener Steinbø dialogen på universitetet er langt bedre enn på gata.

– Blant studentene i akademia er det ofte en god debatt, og argumentene mot marxist-leninismen er bedre enn de vi møter på gata og nettet.

Steinbø opplever ofte at «kommunist» brukes som skjellsord på nettet, men er selv stolt av å kalle seg det.

– Jeg ser på det som en æresbetegnelse, sier han.

Arbeiderklassen utnyttes

Steinbø mener folk i Norge er for lite bevisste det faktiske klasseskillet som eksisterer her i landet.

– Det finnes fortsatt en enorm utnyttelse av arbeiderklassen. Enten du er taxisjåfør eller telefonselger er du fortsatt proletar. Mange blir fortsatt utnyttet, men dette kommer sjelden fram i våre borgerlige medier, som ikke vinkler mot disse viktige temaene.

Når Steinbø og hans partifeller har stands møter de ofte de samme spørsmålene og påstandene om Stalin-støtte og at de i NKP bare henger seg opp i en gammel og god, men lite praktisk gjennomførbar ideologi.

– Det er nesten en fordel at folk tror vi er Stalin-fanatikere som vil at alle skal tjene 100 kroner timen, for de beskyldningene er enkle å tilbakevise. Vi er nok ikke slik folk tror vi er.

– Kommunismen er ikke perfekt

Stalin er nemlig ingen gud for Steinbø. Og på spørsmål om hvordan en marxist-leninist i dag, i det han kaller en borgerlig, kapitalistisk preget vestlig verden, forholder seg til kommunismens historie, idylliserer ikke Steinbø utelukkende ideologien han sverger til.

– Det er klart, kommunismen er jo ikke perfekt. Vi ser ofte tilbake på Sovjetunionen og deres planøkonomi, som hadde både positive og negative sider, og kan ta mye lærdom av det. Men, samholdet sovjeterne imellom og den motvekt unionen utgjorde mot den enestående, vestlige dominansen var veldig viktig og positiv.

Kommunismens hovedoppgave i dagens samfunn mener Steinbø er å være en sterk motvekt mot det han kaller det norske, borgerlige samfunnet, og å gi rom til de kritiske stemmene.

Ukritiske nordmenn

– Norge er altfor satt. Sosialdemokratene har fasit på hva som er riktig og feil, og folk er for ukritiske. Jeg forventer ikke at Jens Stoltenberg skal gå ut å kommentere hver enkelt NKP-er i ytre Volda, men det er for lett å tie de kritiske stemmene i dag, sier Steinbø.

Han mener mediedekningen er for ensidig, og at dagens nordmenn kjøper mediedekningen for lett.

– Det forekommer for eksempel ofte i dag at vestlige krefter, spesielt NATO og USA, har egeninteresser ved krigføring med andre land, at media er med på å rettferdiggjøre krigføringen ved å vise bilder av hvordan landet var under tidligere styre og at folk kjøper mediedekningen. Irak er et godt eksempel på det. Der har mange utenlandske selskaper nå gode avtaler, som ikke gagner den lokale befolkningen i Irak, mener Steinbø.

Forventer opprør

Steinbø er klar på at utviklingen i den vestlige verden ikke kan fortsette i den retningen den er på vei i lang tid framover.

– Man må se hvem det er som blir utnyttet i samfunnet, og arbeiderklassen har ingen nytte av at det nåværende systemet skal opprettholdes. Jeg sier ikke at man ikke også skal være kritisk til kommunismen som løsningen på dagens situasjon, men den utviklingen vi ser i dag kan ikke fortsette uten at noe drastisk må skje.

Han er sikker på at vi vil få se protester og opptøyer også i Norge om det han kaller den fortsatte utnyttelsen av arbeiderklassen får fortsette.

– I Norge har vi ikke blitt presset hardt nok til å innse at dette ikke kan fortsette. I England har studentene gått ut i gatene og protestert. Vi vil se det samme her i Norge også, både hvis skolepengeordningen blir like drastisk her som den de engelske studentene protesterte mot i England, og hvis utnyttelsen av arbeiderklassen fortsetter. Da vil folk innse at de ikke drar nytte av det eksisterende systemet lenger.

kulturredaksjonen@universitas.no

Fakta

Trangsynt akademia?
  • Er det en åpenbar grunn til at marginaliserte holdes utenfor ordskiftet, eller har de annerledestenkende noe å fortelle oss? Universitas intervjuer studenter med synspunkter utenfor normalen. Forrige uke møtte vi en tilhenger av Ayn Rands objektivisme. Denne uken lurer vi på hvordan det forsvares å være kommunist i dag. Og hvordan er det å fronte EU-medlemskap i disse krisetider? Det får vi vite neste uke.

4 kommentarer

Huh?

Hva blir det neste? Intervju med Vigrid?

Dagfinn HP

"Våre borgerlige medier"? De venstreradikale lider tydeligvis av akkurat samme forfølgelseskompleks som FrP; det er alltid motsatt politisk fløy som kontrollerer media. Mon tro om utsagnet sikter til Dagens Næringsliv og Vårt Land, eller om Steinbø er så rød at Dagsavisen og Klassekampen blir høyreaviser i forhold?

Bah

@Dagfinn: Sistnevnte leddsetning er nok riktig, her snakker du om en en gjeng så milevis langt ute på venstresiden at selv Rødt kategoriseres som glad-kapitalister.

@Universitas: Hadde vært interessant å vite litt mer om NKP Blindern, hvor mange medlemmer har de? Partiorganet Friheten deles jo i ny og ne, men jeg tror at det er gammel-kommunistene som kommer rekende i partibilen (eldgammel sovjetisk bil nedlesset i klistremerker) for å dele de ut.

mhm

Alt som har med mere kontroll er bare noe pjatt.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »