Kulturhistorikere ved UiO har pakket og proppet sammen hekseri, gamle sagn og andre kulturskatter. For 300 år siden ville de blitt brent som kjettere.

2012-02-22

«Trolldom i Norge»-databasen er et resultat av flere århundrers arbeid.
Forskningen startet nemlig som en jakt på folkeminner på slutten av 1800-tallet. Da samlet Asbjørnsen og Moe inn eventyr – og Jørgen Moes sønn Moltke gikk i spissen for et folkloristisk innsamlingsarbeid. Alle hverdagssagn og gamle overtroiske forestilninger var av interesse.

Kirketrøbbel

– Moe og de andre folkeminnesamlerne ville finne fram til det mystiske og eventyrlige, og tenkte på sagnene og den muntlige folkediktingen som Norges kulturarv, sier Kyrre Kverndokk, postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
Kverndokk har ledet digitaliseringen av de eldgamle skriftene. Han forteller at innsamlerne på 1800-tallet hadde en utfordrende oppgave, ettersom Den norske kirke hadde en motstridende agenda. Kirkens øverste herrer ville ikke ha noe av magiske oppskrifter som sirkulerte i samfunnet, og så på alle andre trosforestillinger i samfunnet som noe fordømt negativt.
– Kirken ønsket helst at alle rester av hedenskap skulle fjernes fra folks bevissthet, sier Kverndokk.
Fra 1700-tallet ble prestene aktive i kampen mot overtroen. I dag lever trolldommen videre som kulturarv i de fleste norske hjem, men som trosretning eksisterer den kun i alternative miljøer. Både kirken og folkeminnesamlerne fikk altså viljen sin.

Fra vitenskap til vås

Nå er altså trolldomsprosesser, sagn og magiske formler samlet og kategorisert i hvert sitt søkbare arkiv på UiO. Arbeidet med databasen har pågått siden 2006, og baserer seg i stor grad på materiale som er over hundre år gammelt.

– Det er primært et forskningsarkiv beregnet på forskere og studenter. Det passer særlig godt for masterstudenter i fag som kulturhistorie, historie og religionshistorie. Arkivet kan også være nyttig for lokalhistorikere og andre kulturhistorisk interesserte. I tillegg gjør tilgjengeligheten at dører åpnes for internasjonale komparative studier, sier Kyrre Kverndokk, postdoktor ved IKOS.

Juks og fanteri

De første såkalte svarteskriftene var basert på datidens legevitenskap, og inneholdt lite magi. Til å begynne med fantes svartebøker hovedsaklig hos de lærde i samfunnet, men utover 1700- og 1800-tallet forandret det seg, da bøkene havnet i hendene til bønder og soldater. Da den typiske eier av svartebøkene gikk fra å være prest til å være bonde, ble innholdet i svartebøkene radikalt forandret.
Kverndokk finner frem en mystisk slitt bok fra arkivet. Han har vist fram svarteboka fra Jeløya i Moss utallige ganger før, og den er derfor også kanskje den mest kjente. Boka presenterer seg selv som en gammel kilde fra 1345, gjennom et mystisk tittelblad. Kverndokk kan fortelle at det bare er vås, diktet opp flere århundrer senere og datert til 1780.
– Mot slutten av 1700-tallet endret svartebøkene seg til magiske oppskriftsbøker på hvordan man kunne gjøre seg usynlig, vinne i kortspill eller gjøre en god handel, forteller Kverndokk.
Svartebøkene som er lagt inn i databasen er mangfoldige og viser hvordan de skiftet status fra medisinsk vitenskapelige tekster til formler som kunne kurere alt fra hårtap til kjærlighetssorg.

150 år med trolldomsprosesser

I Norge var det en periode på omtrent 150 år, fra 1580 til 1730, hvor vanlige folk ble dømt for hekseri. I løpet av den tiden ble litt over 900 anklaget for trolldom og 300 dømt til døden, gjennomsnittlig to i året. Tjue prosent av disse var menn og åtti prosent kvinner.
– Det å brenne folk er jo fæle greier, men rettssamfunnet var helt annerledes på 1600-tallet enn det er i dag, sier Kverndokk.
– Selv om tallene kan virke høye, så kunne man også bli dømt til døden for annengangstyveri og mange led den samme skjebnen for helt andre ting enn trolldom.
Trolldom ble ikke oppfattet som overtro av nordmenn på 1600-tallet, men eksisterte både som trosforestilling og som praksis. Overnaturlige vesener og hendelser ble ofte blandet inn i rettstvister som i dag bare kalles nabokrangler.
– Sagn og legender oppsto ut av hverdagslige situasjoner i det norske bondesamfunnet, forteller Kverndokk.

kulturredaksjonen@universitas.no

Thea Marie Astrup • Solveig Nygaard Langvad • Wanda Nathalie Nordstrøm (Foto)