Religiøs dobbeltmoral

– Jeg har forsøkt å gi et sammensatt bilde av omfattende temaer, ved å snevre det inn til to stemmer, sier Peder Inge Knutsen Samdal.

Ved å lese Anders Fogh Rasmussens artikkel «Hold religionen indendørs» og den tidligere statsministerens nyttårstaler til det danske folk, har Knutsen Samdal studert Danmark og Fogh Rasmussens møte med multikulturalismen.

– Jeg valgte Danmark fordi det etter årtusenskiftet skjedde mye innenfor problemstillingens rammer. Karikaturene og opphetede demonstrasjoner gjorde Danmark interessant som studiegrunnlag. Dessuten er jo multikulturalisme stadig et aktuelt tema i den vestlige verden, sier Knutsen Samdal.

Problematisk dobbeltholdning

I sin analyse av nyttårstalene har masterstudenten funnet motstridende beskjeder fra den danske statsministeren.

– Fogh Rasmussen viser en dobbeltholdning til religionens posisjon i offentligheten. Det er problematisk, sier Knutsen Samdal, og forklarer:

– Statsministeren argumenterer for at religiøs identitet og fundamentalisme kan stå i veien for integrering og samfunnsmessig utvikling. Det kommer frem, gjennom statsministerens taler til folket, at Fogh Rasmussen derfor mener at religion bør holdes i den private sfære.

En slik holdning kan vanskelig opprettholdes, all den tid kristendommen skal fortsette å ha en særstilling i den danske offentligheten.

– Samtidig som statsministeren skriver at religion bør tilhøre privatlivet, mener han at kristendommen fortsatt skal ha en sentral posisjon i de danske verdiene. Da spør folket seg: Hvilke religioner er det som skal holdes innendørs? Islam blir et naturlig offer, sammen med alle former for religiøs fundamentalisme, mener Knutsen Samdal

– Kan ikke ignorere religion

I andre del av masteroppgaven ser Knutsen Samdal nærmere på den tyske filosofen Jürgen Habermas’ religionsfilosofi.

Fra tidligere å ha støttet seg til ulike sekulariseringsteorier, mener Habermas i dag at religion kan spille en viktig rolle i samfunnet. Han argumenterer for at religion kan være en kunnskapskilde på lik linje med sekulær kunnskap, og at religion kan fylle fraværet av solidaritet, som Habermas mener å se i dagens samfunn.

– Habermas mener at verden ikke kan ignorere religionshistorien som kunnskapskilde, og i neste instans, som kilde til sannhet. Filosofen ønsker at de sekulære skal bli mer lydhøre overfor religiøse argumentasjoner, da dette vil være til samfunnets beste. Samtidig bestrider han ikke at grunnlov og juridiske institusjoner skal være religionsnøytrale. Dette mener han er fornuftig, sier Knutsen Samdal.

Knutsen Samdal tror problemene som viste seg i Danmark etter tusenårskiftet vil tilta i vestlige samfunn.

– Den multikulturelle problematikken om hvilken plass religion skal ha i offentligheten vil vedvare, og sannsynligvis tilspisse seg, i fremtiden. Da er det viktig å ha klart for seg hvor religiøst språk skal tillates, sier masterstudenten