TALENT: Guro Kleven Hagen sto i spissen da Barratt Dues symfoniorkester holdt konsert i UiOs aula på Karl Johan.

Med livet som innsats

Talentfulle musikere har ingen tid å miste. Barrat Due musikkinstitutt tar inn elever før de lærer å gå.

Publisert Sist oppdatert

UNDERVISNING

Få timer før Guro Kleven Hagen skal opptre, begynner ting å sitte som de skal – i alle fall nesten.

– Det er alltid detaljer som må pusses, men rett før jeg skal på scenen prøver jeg heller å tenke på andre ting. Å finne roen, for eksempel.

Enhver 17-åring kunne blitt skremt av solistrollen når Barratt Dues symfoniorkester inviterer til fest, men frykten er under kontroll når en allerede har tolv års trening i bagasjen. Symfoniorkesterets 120 musikere består blant annet av mange 13-14-åringer fra Barratt Dues «Unge talenter»-avdeling, som allerede har spilt i flere år. Til tross for den unge alderen innehar orkesteret nesten 1000 års erfaring totalt.

Livslang tjeneste

Gjennom musikkbarnehage, musikkskole, «Unge Talenter», høyskole og eventuelt lærerkurs, er Barratt Due det eneste musikkinstituttet i Norge med et undervisningsopplegg som starter før barna lærer å gå, og varer inn i evigheten.

Guro Kleven Hagen kom ikke direkte til instituttet fra barselgruppa, men har tilbrakt ti av sine sytten år på Barratt Due. Fiolinen plukket hun opp for første gang i femårsalderen.

– Mestringsfølelsen kom tidlig. Jeg vet ikke om utviklingen hadde vært annerledes om jeg hadde ventet noen år med å starte på musikkskole, men det var fint å komme tidlig inn i miljøet. I tillegg liker jeg å øve, påpeker Hagen, som tar videregående skole som privatist ved siden av studiene.

Øving blir det mye av, også i pausene mellom undervisningstimene. Selv om Valdres-jenta får leve ut drømmen som musiker, innser hun at hun må gjøre prioriteringer underveis. Fiolintalentet vet allerede hvor hun har spillejobber to år frem i tid.

– Jeg får stort sett tid til det jeg vil, selv om jeg kanskje må si nei til noen jentekvelder eller sløyfe et par TV-serier. Men jeg har gått mye på kafé i det siste!

– Hva skjer om du våkner opp en dag og har mistet motivasjonen for musikk?

– Jeg tror ikke det skjer. Skulle jeg derimot miste en finger, kunne kanskje legestudier vært aktuelt. For øyeblikket er fiolinspill så gøy at jeg godt kan holde på resten av livet, sier 17-åringen.

– Musikk har ingen aldersgrense

ENGASJERT: Rektor Stephan Barratt-Due mener det er viktig med en tidlig start på musikerkarrieren.

Det er musikk i ørene til rektor Stephan Barrat-Due. Under mottoet «Fra musikkbarnehage til konsertpodium» er livslang tjeneste hos instituttet faktisk ingen umulighet.

«En tidlig start er vesentlig. Det strides om tidlig læring, men vi erkjenner at musikk ikke har aldersgrenser.»

Stephan Barratt-Due, rektor ved Barratt Due musikkinstitutt

– En tidlig start er vesentlig. Det strides om tidlig læring, men vi erkjenner at musikk ikke har aldersgrenser. I musikkbarnehagen stimuleres barns naturlige egenskaper som rytme og bevegelse. Det er naturligvis en fordel om barn begynner med et instrument i ung alder, men alle «blomstrer» på forskjellige tidspunkt, sier Barratt-Due, som også er professor i fiolin ved lærestedet.

På et av landets fremste sentre for musikktalenter, mener han elevene er som folk flest. De er rett og slett «folk som bruker ganske mye tid på musikk».

– Legges det ikke mye press på elevene ved å starte utdanningen i så ung alder?

– Nei, for de aller fleste faller øvingen naturlig. Målet er at talentene gis mulighet til å utvikle sitt potensiale, sier rektoren, som også vektlegger åpenheten mellom musikktalentene og omgivelsene.

– Kommunikasjonen er viktig. Hvis et av leddene mellom lærer, foreldre og elev svikter, er det bare sistnevnte som taper på det, sier han.

Skjerper holdningene

Potensialet utvikles neppe uten et godt læringsmiljø. Det er heller ikke blottet for konkurranse når mange talenter er samlet på ett sted.

– Vi vektlegger studentenes holdninger stadig mer, i tillegg til den musikalske inntaksprøven. Selv om en er en ener på fiolin, er det viktig å utvikles som «hele» mennesker. Det er Guro et godt eksempel på, sier Barratt-Due.

Alle kan likevel ikke bli verdensmestre. Det er heller ikke en målsetning for rektoren.

– Studentene har ulike ambisjoner. Det er selvfølgelig helt greit om noen ønsker å utdanne seg til noe annet etter sin tid i talentgruppa.

– Hva tror du omverdenen synes om deres undervisningsstruktur?

– Det er vanskelig å vurdere, men jeg har inntrykk av at folk setter pris på jobben vi gjør med musikerne.

– Barn skal ha en normal barndom

Norges musikkhøgskole (NMH) tilbyr ikke kurs for de aller minste. Det har heller aldri vært aktuelt.

– Slike aktiviteter skjer nok best ute i lokalmiljøene. Et barn skal ha en normal og variert barndom uten altfor tidlig spesialisering. Kravet hos oss er generell studiekompetanse, noe vi tror er sunt, sier prorektor ved NMH, Ingrid Maria Hanken.

Likevel arrangerer NMH et talentutviklingsprogram for unge i aldersgruppen 13-19 år. Det er nemlig tidkrevende å bli god. I musikkretser er det anslått at omlag 10 000 timer med øving må til for å komme opp på et profesjonelt nivå.

– Det krever selvsagt mer enn tre studieår, så man må begynne allerede i barndommen. Vi ser at den indre drivkraften hos enkelte barn er stor. Når interessen er så sterk, blir heller foreldrenes oppgave å «bremse» barna. Det kjenner sikkert Barratt Due til også. De har fått frem mange flinke musikere, sier Hanken, og legger til at unge norske musikere også får hard konkurranse fra talenter utenfra.

– Mange av de utenlandske søkerne til Musikkhøgskolen holder et høyere nivå enn norske. Derfor må vi hele tiden jobbe med å utbygge grunnutdanningen i Norge.

Powered by Labrador CMS