Robin Håset Drager ville ta et oppgjør med det han mente var ensidig voldtektsjournalistikk. Han påviste at norske aviser fokuserer mye mer på etnisk bakgrunn enn tidligere.

2012-01-25

– Det begynte nok med at jeg ville ta VG og Dagbladet litt. Jeg skal innrømme at jeg gikk inn i prosjektet med tro på at pressedekningen av overfallsvoldtekter var overdrevet.

Formålet med Robin Håset Dragers masteroppgave i kriminologi var nettopp å utforske hvordan norske aviser har dekket voldtektssaker i henholdsvis 1992 og 2007.

– Det viser seg at vi alltid har vært opptatt av monstre. At pressen nører opp under historiene om overfallsvoldtekter skaper en forestilling om slike, sier Håset Drager.

Hva har forandret seg siden 90-tallet? -Jeg forventet å se at avisene hadde blitt mer tabloid, men syns faktisk at de var vel så tabloid for 20 år siden. Den gangen lå fokus på avvik og brutale saker. I dag er oppslagene mer mangfoldige, og omhandler også voldtekter der offer og overgriper kjenner hverandre fra før. Avisene vier rett og slett mer plass til voldtektssaker i dag.

Overfall dominerende

Håset Dragers sammenligning av nyhetsoppslag viser også at etnisitet står for en mye større nyhetsverdi i 2007 enn i 1992. I 1992 hadde 14 prosent av sakene fokus på etnisitet. I 2007 hadde nærmere 60 prosent det samme.

– Det kan bety flere ting: Både at vi nå har en større forståelse av at det er et problem. Men også at de to nå er nærmere koblet.

Til tross for bredere dekning tror Håset Drager at overfallsmonstrene fortsatt definerer hva vi ser på som voldtekt.

– Relasjonsvoldtekter blir først interessante for pressen i kjølvannet av brutale overfall, og i sammenheng med såkalte voldtektsbølger. Det kan være legitimt å spørre seg om det statistisk største problemet fortsatt nedprioriteres.

Hvorfor tror du det er slik? -Relasjonsvoldtekter kan ikke på samme måte spille på frykt. En kan også tenke seg at dette er et sårere felt. I slike voldtekter er gjerningsmennene mennesker vi i utgangspunktet identifiserer oss med. Utenlandsk opprinnelse og overfall fremmedgjør derimot problemet.

Erkjennelse av risikosamfunnet

Avisene fremsetter krav på folkets vegne, og har derfor stor innflytelse over hva vi mener det er behov for og hva som bør gjøres, mener Håset Drager.

– Avisene bestemmer at vi trenger flere politifolk eller bedre belysning i gatene, for eksempel.

Hva er det akseptert å mene om kvinnenes rolle i elendigheten? - Det finnes både prinsipielle og pragmatiske syn på saken. Jeg tror det er en akseptert oppfatning i norsk offentlighet at kvinner selv må ta visse forholdsregler, særlig med tanke på alkohol og klesdrakt. Det handler om at vi lever i et risikosamfunn.

Hvordan gikk det med ambisjonene om å ta tabloidene? - Når temaet havner i søkelyset har ingen av de store avisene råd til å la være å dekke det. Men det blir for enkelt å si at overfallsvoldtekter brukes for å selge aviser. Verken politi eller norsk presse fabrikkerer historier. Alle dekninger er berettigede, men vinklingene er varierende.

Astrid Karstensen • Sébastian Dahl (foto)