Juksemakere, datanerder og spioner – alle har de gitt sine navn til akademiske bygninger.

EILERT SUNDTS HUS, UIO

EVA BALKES HUS, HIOA

FINN ØIENS AUDITORIUM, BI

ANNE SETHNES HUS, HIOA

FREDRIK ROSING BULLS HUS, HIOA

SOPHUS BUGGES HUS, UIO

SOPHUS LIES AUDITORIUM, UIO

Eilert Sundts hus, UiO

Norsk samfunnsvitenskaps far, samfunnsforsker og teolog Eilert Sundt var en pioner innenfor demografi og etnologi i Norge, skjønt han hadde ingen formell utdannelse innen de fagområdene. Sundt tok embetseksamen i teologi, men måtte ta flere års pause på grunn av hodepine. Når han ikke var opptatt med å engasjere seg i samfunnsproblemer rundt fantefolk, barn utenfor ekteskap og alkoholisme, forsvarte han norske bondekvinner mot grøtanklager fra P. Chr. Asbjørnsen.

Eva Balkes hus, HiOA

Eva Balke var pedagog og forfatter, satt som verdenspresident i OMEP (Verdensorganisasjonen for førskoleundervisning) og fikk Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid. Hun studerte i Oslo og Stockholm, og tok embetseksamen i pedagogikk i 1964. Hun satt senere som rektor ved Barnevernsakademiet i 17 år. I dag brukes huset i hennes navn merkelig nok til å avle opp journalistpamper, bibliotekarer og ergoterapeuter.

Finn Øiens auditorium, BI

Finn Øien var utdannet fysiker fra Universitetet i Oslo, men lot seg begeistre av andre ting, og opprettet Bedriftsøkonomisk institutt i 1943. Øien var så engasjert i prosjektet at undervisningen i en periode foregikk hjemme i hans villa i Ivar Aasens vei. Han var rektor for skolen fram til 1975, og fortsatte som styreformann for BI-stiftelsen. Han rakk å innvie BI-bygget i Nydalen før sin død i 2006, og rakk dermed å se sin arv i full blomst – vakre, unge mennesker i blazere.

Anna Sethnes hus, HiOA

Anna Sethne var en banebrytende pedagog, som introduserte nye pedagogiske ideer og psykologisk forskning og forsøk i klasserommet. Arbeidsskoleprinsippet «learning by doing» ble introdusert i norsk skole av Sethne. Hun var stifter og formann i Norsk seksjon for ny oppdragelse, ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, fikk en gate på Torshov oppkalt etter seg, og var så ordentlig og veloppdragen at vi ikke fant noe tull om henne. I dag våker hun strengt over lærerstudentene fra søylen sin på HiOA.

Fredrik Rosing Bulls hus, HiOA

Fredrik Rosing Bull var bygningsingeniør, utdannet fra Kristiania tekniske skole. Han jobbet i Storebrand med branntekniske spørsmål, men er mest kjent for å ha utviklet sin egen hullkortmaskin. Han tok en Bill Gates, gikk den eksisterende utgaven etter i sømmene og lagde sin egen forbedrede utgave av den. Kanskje var Rosing Bull landets første datanerd. Nå hylles han i hvert fall gjennom den årlige utdelingen av Rosing-prisene, utdelt av Den norske dataforening.

Sophus Bugges hus, UiO

Filologen og lingvisten Sophus Bugge var sin tids mest betydelige språkforsker, og sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap og gammelnorsk var hans fagfelt. I dag undervises en lang rekke humanistiske fag i Sophus Bugges hus på Blindern, men hvis du sitter og knoter med fonetikken så kan du godte deg over følgende: Bugge var en språkpingle. Hans student Halvdan Koht beskrev foreleser Bugge som «alltid redd av seg» med «blå øyne som virket grå der de gjemte seg bak brillene» mens han med skjelvende stemme stavet engelske ord eller skrev dem opp på tavlen, «for han ville ikke bruke en uttale som han ikke behersket». Og hvis du ikke skjønte det: Bildet er av veggteppet som symboliserer seksualitetens sorte alter. Nemlig.

Georg Sverdrups hus, UiO

Georg Sverdrup var Eidsvollsmann, Norges første professor i klassiske fag, og underviste i gresk og latin. Siden fikk han professoratet i filosofi. I dag er Universitetsbiblioteket oppkalt etter ham. Her sitter tusenvis av studenter og pugger til eksamen. Hadde de hatt Sverdrup som lærer, hadde det kanskje ikke vært nødvendig. Professoren tok seg så godt av lovende studenter at han hjalp dem med å jukse. Før muntlig eksamen oppgav Sverdrup overfor senere professor og rektor Søren Bruun Bugge de stedene i pensum som ville dukke opp på eksamen.

Sophus Lies auditorium, UiO

Sophus Lie regnes som en av tidenes fremste matematikere, og han grunnla en ny matematisk disiplin: teorien om transformasjonsgrupper. Da han oppholdte seg i Paris under den fransk-tyske krigen i 1870, ble han tatt for å være spion. Lie brevvekslet med en tysk matematiker, og brevene var fulle av matematiske formler. Det franske politiet tolket dem som hemmelig sifferskrift. Lie dro siden på spasertur i Italia og ble så begeistret for landskapet at han begynte å tegne det. Da rant begeret over for det franske politiet, som arresterte ham og stilte ham for krigsrett. Retten ba ham forelese for å bevise at han var matematikkprofessor. Da de til sin forskrekkelse forsto alt han forklarte, tenkte de at han i hvert fall måtte være spion. Fire uker i fengsel senere ordnet statsminister Frederik Stang og en skokk franske matematikere opp.