Uten bokstavkarakterer forsvinner studentenes ambisjoner.
Ex.fyll og ex.fakk
;)
«Å tro at vurderingsformen bestått/ikke bestått vil engasjere studentene mer enn dagens bokstavkarakterer, er helt bak mål.»
Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) har nylig fremmet et forslag om å erstatte bokstavkarakterene på examen philosophicum og examen facultatum med karakterene bestått/ikke bestått. Studentpolitikerne tror endringen vil føre til at studentene prioriterer fagene i større grad, og ønsker på sikt å innføre endringen på flere emner på masternivå. Det er ingen god idé.
Å tro at sensuren bestått/ikke bestått vil engasjere studentene mer enn dagens bokstavkarakterer, er helt bak mål. Om forslaget blir gjennomført, vil studentene aldri trenge å ha ambisjoner om de høyeste karakterene på skalaen. Seminarer og forelesninger på Blindern er allerede svekket av middels motiverte studenter som vegrer seg for å delta i undervisningen, og som ikke engang møter opp med mindre det er krav om obligatorisk oppmøte på emnet. Hvordan skal den trenden utvikle seg om studentene ikke har noen andre ambisjoner enn å bestå?
Læringsmiljøet på UiO er allerede middelmådig. Skrekkscenarioet er et universitet som ikke krever noe av oss. Møt opp når du vil, les det du orker, prøv å bestå. Det hører ikke hjemme i noe ledd av en god utdannelse. Å kutte ut bokstavkarakterene gir ikke bedre studenter, det gir latere studenter.
Det er allerede vanlig å kun gi karakterene bestått/ikke bestått i flere profesjonsfag, og leder for studentparlamentet Stian Skaalbones ser gjerne at det blir vanlig på flere fag på masternivå. Kanskje vurderingsformen fungerer godt på profesjonsstudier, hvor karakterpresset er høyt og kan reduseres gjennom denne sensurformen. Men ikke alle studieprogrammer er profesjonsrettede. Hvorfor skal noen ville ansette statsvitere og språkvitere som bare har bestått? Til mange jobber etterlyses det eksepsjonell teoretisk kompetanse innenfor et fagfelt, ikke bare nødvendige praktiske evner. Uten noen form for gradering, blir det vanskelig å skille ut de mest kvalifiserte søkerne.
Vitnemålet er universitetets bekreftelse på at studenten har fullført en utdanning. Karakterene er vurderingen av hvor godt hun gjorde det. Begge deler er temmelig relevant informasjon for fremtidige arbeidsgivere. Om alle vitnemålene i søknadsbunken uansett ser like ut, kan det være det samme om søkerne har UiO på CVen eller ikke.
Vi bør ikke fjerne karakterene, men heller gå i motsatt retning. Studentparlamentet må jobbe for at vi får grundige vurderinger i tillegg til bokstavkarakterene.
Parlamentet vil normalfordelingen til livs. «Systemet gir et feil bilde av det helhetlige kunnskapsgrunnlaget til studentene», sier Skaalbones i et intervju i forrige nummer av Universitas. Normalfordelingen har sine svakheter, men det er verre å ikke gi noe bilde av hva studentene kan i det hele tatt. Uten bokstavkarakter forsvinner studentenes ambisjoner, og vi står igjen med et fattigere universitet. Det er det ingen som kommer til å tjene på.
Solveig Nygaard Langvad, journalist i Universitas4 kommentarer
Om man skifter til bestått/ikke bestått. Må man da oppnå bedre resultater enn dagens E for å få bestått?
På NTNU er det hvertfall sånn i bestått/ ikkebestått at det kreves 65% for bestått, hvilket tilsvarer en "ikke dårlig C" (C går fra 60 til 79.5%). Så ja, både D og E vil gi stryk på bestått/ ikke bestått.
Henrik; ja. Men klart, en E i seg selv på master er jo knapt verdt papiret det er skrevet på.
Bestått/ikke bestått vil gjøre alt annet enn å engasjere studenter til å prestere bedre. Det blir ingen kamp om gode karakterer lenger, man trenger bare å prestere nok til å stå, hvorfor teoretisk gidde noe mer når man ikke får betalt?
Grensen for bestått er da vitterlig ca 40%. Hvertfall på Dragvoll :D
