Ida Aalen var lei av synserne, og tok saken i egne hender. Resultatet er en mastergrad om facebook og et knippe knuste myter.

2011-11-30

Facebook har gått fra å ha flest unge brukere, til å favne om alle aldersgrupper. På verdensbasis har nettverket passert 600 millioner brukere. Hele 2,5 millioner av disse befinner seg i Norge. Meningene om fenomenet er mange, men lite forskning er gjort. Ida Aalen ville finne ut mer, og søkte seg inn på medievitenskap ved NTNU.

– Hvorfor skrev du om Facebook?

– Fordi det fantes så mange synsere. De kunne generalisere over noe som hadde skjedd med én person. Jeg satt meg derfor ned med 200 forskningsartikler for å finne ut hva som var basert på myter og hva som var fakta. Kort sagt fant jeg ut at mange av synserne hadde en ubegrunnet stor frykt for sosiale medier. Facebook brukes i liten grad til selvpromotering, men skaper heller samhørighet kombinert med en god dose nysgjerrighet.

– Nesten fem år er gått siden hele landet meldte seg inn på Facebook. Blir ikke folk lei?

– Selv om vi begynner å synes Facebook er kjedelig, så kan det bli vanskelig å kvitte seg med det. Det forventes at man er der, og man går glipp av mye hvis man ikke er der.

– Hvem er vi på Facebook?

– Det finnes det ulike syn på. Innen psykologien sier man at du er den samme personen i virkeligheten som på «face». I humaniora mener man at Facebook er et idealisert deg. Facebook har dessuten fått mange brukere i alle alderssjikt. Det har gjort selvsensur utbredt. Man legger ikke ut de verste fyllebildene, når du vet at bestemora di ser dem. Statusoppdateringen din er kanskje rettet mot de 15 du går i klasse med, men skal være spiselig for alle.

– En kjapp test på Blinderns datasal, viser at omtrent halvparten av studentene sitter på Facebook. Blir vi dummere?

– Nei, men det er som med annen avhengighet. Det kan gå langt mellom høydepunktene, men så sjekker man det likevel. Kanskje skjer det noe morsomt på Facebook akkurat i dag. Det fungerer som en sporadisk belønning, og du vet aldri når den kommer.

– På 90-tallet trodde mange internett ville føre til mer deltakelse. I dag er det rosablogging og face er det mest vellykkede plattformene for digitalt samfunnsengasjement. Bryr folk seg mindre?

– Det har med å gjøre at å like noe på face, ikke nødvendigvis er en ytring i den journalistiske, høytidelige betydningen. Folk er der for å kose seg, ikke for å ta markante standpunkter.

– Det er jo mange som engasjerer seg i grupper som «for oss som nekter å kalle kræsjpink for bestis bubbla».

– Det har forekommet at disse gruppene er startet av markedsavdelingene for de respektive produktene som kreves tilbake eller omdøpt. Det gjenspeiler ikke alltid hva folk engasjerer seg i.

– Likevel så vi demokratipotensialet det hadde nå i vinter?

– Ja, det fungerte samlende for dem som har det samme synet på Mubaraks regime. Likevel har betydningen av sosiale medier i Egypt blitt overdrevet. Dersom opprørerne skulle møtes, var de heller nøye med å ikke skrive det på Facebook, slik at myndighetene ikke skulle finne dem.

– Når dør Facebook?

– Så integrert som Facebook er i dag, tipper jeg det vil vare hvert fall 20–30 år til.

Anja Naper • Ketil Blom (foto)