; "1. # Vi gir geografi-studenten Anders Røhnebæk (26) tre øl.
# På den andre siden av søyla står statsvitenskapsstudenten Stine Rosenlund (27).
#De har aldri møtt hverandre før, og kommer aldri til å møte hverandre.
#For hver øl Anders gir til Stine, tredobles ølen. Stine kan deretter velge hvor mange øl hun vil gi tilbake til Anders.")
1. # Vi gir geografi-studenten Anders Røhnebæk (26) tre øl. # På den andre siden av søyla står statsvitenskapsstudenten Stine Rosenlund (27). #De har aldri møtt hverandre før, og kommer aldri til å møte hverandre. #For hver øl Anders gir til Stine, tredobles ølen. Stine kan deretter velge hvor mange øl hun vil gi tilbake til Anders.
Har du møtt «Homo economicus»?
Innsikt fra psykologiske eksperimenter kan slå beina under vedtatte sannheter i økonomifaget. «Adferdsøkonomien» er på frammarsj.
; "2. -- Jeg satser på at Blindern-studenter er ærlige og deler rettferdig, sier Anders. Han stoler på Stine, og gir bort alle tre flaskene. Stine står nå med ni flasker øl.
# Stine mista to flasker i bakken slik at de knuste. Stine må nå avgjøre om hun vil dele med Anders.")
2. -- Jeg satser på at Blindern-studenter er ærlige og deler rettferdig, sier Anders. Han stoler på Stine, og gir bort alle tre flaskene. Stine står nå med ni flasker øl. # Stine mista to flasker i bakken slik at de knuste. Stine må nå avgjøre om hun vil dele med Anders.
; "3. #Stine kunne ha beholdt de sju uknuste ølene for seg selv.
# Stikk i strid med det økonomiske teori ville ha predikert, velger hun å gi tre øl tilbake til Anders. Hun beholder likevel flest øl selv.
--Jeg er jo student, unnskylder hun.
#Gjensidig tillit gjorde at de økte sin totale mengde øl.")
3. #Stine kunne ha beholdt de sju uknuste ølene for seg selv. # Stikk i strid med det økonomiske teori ville ha predikert, velger hun å gi tre øl tilbake til Anders. Hun beholder likevel flest øl selv. --Jeg er jo student, unnskylder hun. #Gjensidig tillit gjorde at de økte sin totale mengde øl.
Å utdanne økonomer som ikke kan adferdsøkonomi, kan sammenlignes med å produsere biler uten bremser. Alexander Cappelen, professor i etikk og økonomi ved Norges handelshøyskole
«Homo economicus» er mannen som alltid søker å maksimere sin nytte. Når han skal ta valg, kalkulerer han omgivelsene inn i nyttefunksjon sin. Han handler egoistisk, uten å la seg påvirke av empati eller andre forstyrrende følelser. «Homo economicus» er inkarnasjonen av rasjonalitet, og han spiller hovedrolla i økonomifagene som undervises på landets høyskoler og universitet. Men finnes han egentlig?
– Nei, svarer professor i økonomi og etikk ved Norges handelshøyskole (NHH), Alexander Cappelen.
– Det er mange situasjoner hvor vi ikke opptrer rasjonelt, både i privatlivet, og i økonomiske situasjoner, sier Cappelen. Han er en av få forskere innen adferdsøkonomi i Norge.
Feilaktig lærdom
De klassiske økonomene utvikla rigide, matematiske modeller for økonomien. Kritikere hevder at forenklingene og forutsetningene i den klassiske økonomiske teorien ikke bare fører til unøyaktige konklusjoner, men i enkelte tilfeller gir feilaktig lærdom.
– Adferdsøkonomien myker opp de strenge antagelsene som ligger til grunn i økonomisk teori når det gjelder rasjonalitet, beslutningsadferd og motivasjon. Gjennom eksperimentell metode ser vi at folks beslutninger avviker fra standardmodellen. Folk gjør «feil», til og med systematiske feil, forteller Cappelen.
– Økonomer har forutsatt at aktører er motivert kun ut ifra egeninteresse. Derfor har økonomer gitt dårlige råd, for eksempel i forbindelse med utforming av belønningssystemer, forteller Cappelen.
Han trekker fram en studie av blodgivere som eksempel. Den viste at blodgivere, som i utgangspunktet ga blod gratis, slutta å gi blod dersom de fikk penger for det.
– Dette er fordi blodgiveren er sosialt motivert. Når han får betalt for å donere blod, tenker folk «stakkars, han må selge blodet sitt for penger».
Cappelen understreker at økonomiske incentiver virker, men at svake økonomiske incentiver kan fortrenge sterke, moralske motiver.
– Denne innsikten kan få viktige implikasjoner for hvordan vi bør utforme styringssystemer i skolen og i helsevesenet. Målesystemer kan ha uheldige virkninger på de ansattes motivasjon, sier Cappelen.
Folk er snille
Et av de enkleste eksperimentene innen adferdsøkonomi, er det såkalte diktator-spillet. To aktører settes sammen i par. «Diktatoren» får en pengesum, og kan selv velge om den vil sende penger til motparten. «Homo economicus» ville beholdt alt selv.
– Når vi studerer sosiale preferanser, ser vi at folk faktisk deler med hverandre og er opptatt av andres velferd. Mennesker har aversjon mot ulikhet, sier Kjell Arne Brekke, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han tror adferdsøkonomien blant annet kan hjelpe oss i å forstå finansmarkedet bedre.
– Adferdsøkonomien kan blant annet gi oss en forklaring på hvorfor investorer velger å investere i statsobligasjoner istedenfor aksjer, på tross av at aksjer gir høyere avkastning over tid, sier Brekke.
UiO-professoren er derimot ikke blant de adferdsøkonomene som vil brenne gamle teoribøker på bålet.
– Jeg ser ikke på adferdsøkonomi som et angrep på fundamentet for nyklassisk teori, eller som et radikalt alternativ, sier Brekke.
Økonomer med feil og mangler
Cappelen fra NHH er mer entusiastisk over fagets framvekst.
– Adferdsøkonomi er den raskest voksende delen av økonomifaget, sier Cappelen.
– Vil adferdsøkonomien slå beina under rådende økonomisk teori?
– Den bør slå beina under en del teser i økonomisk teori, svarer Cappelen. Han mener adferdsøkomien i større grad bør inn i økonomiutdanninga.
– Å utdanne økonomer som ikke kan adferdsøkonomi, kan sammenlignes med å produsere biler uten bremser. Bilprodusenter må tilbakekalle solgte biler som har feil og mangler. Vi har spøkt med at vi kanskje må tilbakekalle tidligere årskull fra NHH for å lære dem adferdsøkonomi, sier Cappelen og ler.
kultur@universitas.no
Håkon Frede Foss • Skjalg Bøhmer Vold (foto)Fakta
- Det er ganske strevsomt å gå ut med søpla, og landets studentkollektiver har derfor alltid stinkende søppelbøtter fylt opp til randen. Prøv derfor å innføre en belønningsordning der den som går ut med søpla, mottar 3 kroner.
- Dersom dine samboere er rasjonelle, vil de tømme søpla oftere enn før.
- En rekke studier viser at dersom det innføres en liten penge-belønning for en kjip oppgave, vil folk utføre oppgaven sjeldnere eller mindre effektivt.
- Gleden av å tømme søpla, og med det gjøre verden litt bedre, blir fortrengt av følelsen av å være underbetalt. Den moralske plikten til å tømme søpla fordufter av penge-incentivet.
- Du skal flytte, og trenger hjelp av venner. Du kan velge mellom to belønningsmekanismer som skal motivere vennene dine til å bidra.
- 1: Tilby vennene dine gratis øl.
- 2:Tilby vennene dine gratis øl, og et lodd som gir dem 1 prosent sjanse for å vinne en flaske Gammel Dansk.
- Fordi mennesker hater usikkerhet og generelt har et underlig forhold til sannsynligheter, er det større mulighet for at de vil hjelpe deg hvis du tilbyr alternativ 1.
- En rekke studier viser at sikre alternativer er mer populære enn usikre alternativer, på tross av at usikre alternativer uansett vil gi større gevinst.
- Du er Ludo-entusiast og skal arrangere en koselig spillkveld med vennene dine.
- Vennene dine hater å spille Ludo, men elsker Bridge.
- Du kan spille Ludo hele kvelden, men avslutte med en kjapp runde Bridge.
- Fordi mennesker er udugelige på å vurdere hendelser helhetlig, vil de gå fra spillkvelden strålende fornøyde. De vil nemlig vektlegge siste delen av kvelden i sin vurdering, og du vil høste skryt for godt vertskap.
5 kommentarer
«Homo economicus» er inkarnasjonen av rasjonalitet, og han spiller hovedrolla i økonomifagene som undervises på landets høyskoler og universitet.
Dette bør dinosaurene på juss-fakultetet også ta notis av. Juristene konstruerer også en idealtype der alle aktører er 100 pst rasjonelle og opplyste. Slike konstruksjoner har liten eller ingen korrespondanse med virkeligheten.
"...må tilbakekalle tidligere årskull fra NHH for å lære dem adferdsøkonomi, sier Cappelen." Håkon, kom deg tilbake, du er ikke ferdig!
Morsomt dette for aller HF-ere. Dere kan le hele veien til NAV.
Morsomt dette for aller HF-ere. Dere kan le hele veien til NAV.
Poenget er jo ikke hvor man ler, men hvem som ler sist... De fleste økonomer er mye verre for økonomien enn NAV-klienter. De ler hele veien ned fra 10. etg i Terra Securities...
Spennende sak. Først og fremst tror jeg det er ganske basic kunnskap på de fleste rene økonomiutdanninger at alt ikke kan forstås gjennom rational choice/public choice, men mye kan forklares gitt de riktige forutsetningene (og det er der idealistene på begge sider begynner å føkke ting til og bruker/bortforklarer modellene slik at de passer med sine egne politiske dogmer). Men tror at studenter på handelshøyskolestudier (siv.øk, finans etc), der man tross alt lærer om mekanismer i den delen av markedet de fleste er rimelig enige i at styrer seg selv ganske bra, uten så fryktelig mye innblanding fra staten, kanskje mangler litt kunnskap om den delen av økonomien som omhandler områder der markedet og staten feiler om hverandre. Eksemplene i saken er nokså like mange eksempler som brukes i lærebøker i offentlig økonomi / offentlige finanser etc. Men også der blir det veldig spennende å se hva adferdsøkonomien kan bidra med fremover. Forøvrig har man nok aldri lært på norske økonomiutdanninger at penger er det eneste incentivet folk svarer til.
