Fra kammer til klubb

– Mange ungdommer kan nok føle seg veldig distanserte fra det klassiske musikkmiljøet fordi det er preget av så mange regler og normer, sier Emilie Heldahl Lidsheim.

Hun spiller fiolin, studerer ved Norges musikkhøgskole (NMH) og har vært med i Ensemble Allegria fra starten i 2007.

– I mange klassiske sammenhenger skal publikum følge regler for korrekt oppførsel: Kle seg pent, sitte rolig og høre på under hele konserten, mens musikerne bukker pent. Sånn vil det ikke bli i dette prosjektet.

Bruker dramaturgiske grep

Ensemblet reiser nå ut på turné på ungdomsklubber i Oslo, i jeans og Converse, og bryr seg ikke om formalitetene.

– Vi har lyst til at ungdommene skal bli eksponert for all den tøffe, rocka klassiske musikken på en måte som fjerner det store skillet mellom utøver og publikum, sier fiolinist Maria Eikefet.

– Alle som er i konsertlokalet blir del av den samme opplevelsen, og kommunikasjonen mellom oss er viktig, forklarer hun.

Musikerne vil fremføre tekster og gjøre små koreografier for å skape en større opplevelse og forståelse hos ungdommene rundt om i byen.

– Det er mange som sier at de ikke liker klassisk fordi de ikke forstår det. Men hovedpoenget med kunst er ikke å forstå, men snarere at man får en opplevelse, forklarer Eikefet.

Det er den opplevelsen ensemblet vil ta med seg til ungdomsklubbene.

Håper å nå nye målgrupper

Tre forskjellige aktivitetssentre i Oslo skal få besøk av det unge kammerorkesteret.

– Det er enhver klassisk musikers drøm å nå ut til et ungt publikum, forteller Eikefet.

Jentene vet også at deres sjanger trenger god eksponering for ikke å forsvinne.

– Det er mange fine tiltak rundt på skolene i landet, blant annet Rikskonsertene, men det får ofte et «undervisningspreg». Det vil vi fjerne, sier Eikefet.

På turneen er det tre svært forskjellige komponister som står på programmet.

– Vi skal spille «Orawa» av polske Wojciech Kilar, «Sommeren» av Vivaldi og et bestillingsverk av Kai Grinde Myrann som heter «Traces of Summer». Det starter likt som Vivaldis verk, men utvikler seg til noe helt annet, forteller Lidsheim.

– Klassisk er ikke utdøende

De to unge musikerne knytter sin egen identitet sterkt til musikken.

– For meg kan klassisk musikk representere en veldig dybde, forteller Lidsheim.

– Klassisk musikk favner så mye, den kan være både sær, vakker, sårbar, stygg og kraftfull.

De ser på det som et «skrekkscenario» dersom klassisk musikk skulle forsvinne med de eldre generasjoner.

– Samtidig tror jeg ikke klassisk musikk er utdøende, men heller litt usynlig, sier Eikefet.

– Klassisk musikk dukker sjeldnere opp på tv og i filmer.

Hun husker godt Oslo Strykekvartetts jubileumskonsert i Kulturkirken Jakob, hvor det var et overraskende ungt publikum.

– Det var maks ti grå hoder der. Det viser jo tydelig at klassisk musikk kan appellere til ungdom, så lenge de får tilgang til den.

I dag er musikk blitt en daglig forbruksvare, og den er alltid tilgjengelig via streamingtjenester og bærbare avspillere.

– Den klassiske musikken kan også brukes i hverdagen. Jeg kan like gjerne jogge til Gustav Mahler som Michael Jackson, sier Eikefet.