; "<b>IKKE PÅ DIET:</b> Hanne Vold og Linda Nygård går for SiOs fish and chips")
IKKE PÅ DIET: Hanne Vold og Linda Nygård går for SiOs fish and chips
Lavkarbonanza
«Alle» gjør det. Tør du pensjonere brødskiva og sverge til fettrik kost i stedet?
Lavkarbofarsotten har feid inn over landet i ekspressfart. Dietten slakter gamle kostholdsråd. Pasta, ris og brød er ut, og du kan spise fett med god samvittighet. Bill Clinton, Jennifer Aniston, Caroline fotballfrue og Jan Thomas er blant kjendisene som har sverget til en karbohydratfattig diett.
Men er dette noe for en stakkars student?
– Denne kosten er optimal for oss alle fordi det er kost vi er genetisk tilpasset å spise, sier lavkarboguru og lege Sofie Hexeberg.
– Hvis man er frisk og sunn trenger man ikke nødvendigvis å endre på kosten, men mange som går på lavkarbo opplever å bli klarere i hodet, tenke klarere og få mer energi. I tillegg sover man bedre, får bedre hud, hår og negler. Det kan også hjelpe mot ting som mageproblemer og eksem, sier hun.
– Dropp latten
Studenter er ofte blakke, men ifølge dr. Hexeberg trenger ikke lavkarbomat være dyrt.
– Kyllingfilet og biff er dyrt, mens fett kjøtt som nakkekoteletter er billig. Man får mange kalorier for pengene, mens frukt og grønnsaker er dyrt og gir få kalorier for pengene, sier hun.
– En kaffe latte koster 30–40 kroner. De pengene kan man heller bruke på sunn mat.
«Farlige» Dagens
Hva med studentkantinene, karbohydratenes høyborg? Etter en titt på menyen er Hexeberg ikke overbevist.
– Dette er stort sett høykarbokost. Noen av rettene kan omgjøres til lavkarbo hvis man spiser kjøtt, fisk og spør om å få smør til og masse grønnsaker istedenfor potet, ris eller pasta. Eller at man spiser mindre av de stivelsesrike matvarene, sier hun.
– Får en student nok energi hvis hun går på lavkarbo?
– Ja. Fett inneholder mer enn dobbelt så mye energi som karbohydrater og proteiner, sier Hexeberg.
Utelukker ikke lavkarbokantine
Det er opp til studentene selv hva de velger å putte i seg, mener direktør for studentkafeene, Alain Clerambault. Han opplyser at både høykarbo- og lavkarbomat er å få i kantinene.
– Men det er ofte mye ris, pasta og poteter på menyen?
– Det har høy metningsverdi og er viktig for studentene. Vi har ofte salat ved siden av. Det er ikke bare pasta, poteter eller ris, altså.
– Har dere vurdert å åpne lavkarbokantine?
– Det har vi ikke gjort, men jeg vil ikke avvise det. Vi får lytte til studentene og hva de tenker, men hittil har det ikke vært noen diskusjon rundt det.
Slakter lavkarbo
Studenter bør absolutt ikke gå på lavkarbo, mener tidligere rektor ved UiO, lege og ernæringsprofessor Kaare Norum.
– Friske studenter bør ikke høre på disse lavkarbofolka. De bør ha et vanlig kosthold, som anbefalt av myndighetene og Verdens helseorganisasjon, sier han.
Norum påpeker at karbohydrater er verdens viktigste matkilde og mener at lavkarbo er feil på flere plan.
– Lavkarbo for en befolkning er galt økologisk, økonomisk, klimamessig og folkehelsemessig. Lavkarbo mangler vitenskapelig dokumentasjon og er egentlig uanstendig og uansvarlig. Det tjener bare økonomiske interesser, sier han.
Konsekvensene av lavkarbohysteriet kan ifølge Norum bli store.
– Et stort inntak av kjøtt og fete merieriprodukter vil kunne øke forekomsten av både kreft og hjerte-karsykdommer, sier han.
Lise Grønskar • Ingrid Jørgensen (foto)Fakta
- Dr. Hexeberg definerer det som under 100 gram karbohydrater per dag.Trener man veldig mye kan 150 gram være en øvre grense.
- Et vanlig norsk kosthold gir til sammenligning 250–300 gram per dag.
- Utgangspunktet er at vi er genetisk tilpasset det vi finner i naturen.
- Kjøtt, fisk, egg, fete meieriprodukter, jomfruoljer, nøtter, frø, bær grønnsaker og litt frukt er «ja-mat».
- Pasta, poteter, ris og brød er «nei-mat» eller «litt-mat».
- Lag 1–2 lavkarbobrød i uken. Brødskivene er veldig mettende med smør på.
- Let etter billige pålegg som fete hvite oster, makrell i tomat, peppermakrell, leverpostei og røkelaks. Husk litt grønnsaker på.
- Lag store porsjoner til middag slik at du har litt rester å spise dagen etter. Bruk kjøttdeig istedenfor karbonadedeig – den er billigere og gir mer mat for pengene. Lag en fårikålgryte for to dager.
- Kjøp mat på tilbud og legg noe i fryseboksen hvis du har det. Let etter aktuelle matvarer som går ut på dato dagen etter.
- Bruk fete meieriprodukter istedenfor lettprodukter.
9 kommentarer
Hvem er disse tullingene som heller innpå med fett? All fagekspertise er enig i at det er bare kommersielt tull og ikke noe sunt. Det har også en miljømessig side. Å produsere en kyllingfilet eller biff er enormt ressurskrevende sammenlignet med å produsere vanlig sunn vegetabilsk (plantebasert) mat. Hvis alle skulle spise sånn ville det ikke vært nok mat til alle. Helsemessig er dette kostholdet som disse tullingene som fyller Fedons lommebok holder på en katastrofe, kanskje/kanskje ikke oppnår de å bli litt tynnere på kort sikt (men det kunne de like godt oppnådd med et vanlig kosthold), men de øker risikoen for mange sykdommer. Masse kjøtt øker også testosteronnivået, så kanskje disse jentene snart får bart?
Caroline fotballfrue
Aldri hørt om. Det var da et latterlig etternavn, litt som Espen Thoresen Værsågod-Takkskalduha. Eller mener hun at hun spiller fotball?
Bedre hud, negler, klarere i hodet og bla bla bla.. Høres ut som reklame for kosttilskudd!! Er dette et råd fra en lege eller fra en heksedoktor? Det er en bred faglig enighet om at fiberrikt, hovedsakelig plantebasert kosthold er best. Denne kvasivitenskapelige utledningen om hva vi er genetisk tilpasset til å spise blir bare synsing og spekulasjon, så lenge det ikke finnes studier som kan dokumentere at det helsemessig er gunstig. Hvor mye har lavkarbo-"eksperter" tjent på kurs, bøker o.l.? Det er lett å selge baconråd
Lavkarbo har svært usikre helsevirkninger på lang sikt. Lavkarbo skader miljøet, er ressurskrevende og heller ikke dyrevennlig. 1 kilo kjøtt, egg eller ost krever 4 - 10 kg korn, mais og soya (som kraftfor), masse vann og gir mye CO2 utslipp. Tenk hvor mange mennesker kunne blitt mette! Og stakkars griser, kyllinger og burhøns som står i mørke, trange fjøs livet ut!
Fant man ost, smør og fløte i naturen? Hmm... Men det selger godt
Jeg gikk ned 20 kg på 6 måneder, altså ca. én kilo i uka, ved å spise under 30 gram karbohydrater om dagen. Det fungerer utvilsomt. Jeg hadde heller ingen økning i kolesterol eller andre ting som kan påvirke hjerte- og karsykdommer. Det er ikke riktig å si "det kunne de like godt oppnådd med et vanlig kosthold", for det hadde jeg prøvd i årevis før dette. Blant annet trente jeg aktivt og spise "perfekt" i over et halvt år en periode, og jeg gikk ned bare et par kilo i begynnelsen, og deretter fullstendig stopp.
For øvrig er ikke lavkarbo nødvendigvis at man kun spiser kjøtt, men heller at man spiser brokkoli, sopp, asparges osv. fremfor pasta, ris og liknende. Når man spiser lavkarbo vil man typisk også spise en del mindre enn ved en "vanlig" diett. Å kalle det naturfiendtlig er trangsynt, og viser at man har misforstått. Ved vill gjetning vil jeg også anta at man totalt sett sparer ressurser som ellers ville blitt brukt til behandling av overvektige. Overvekt har blitt en "epidemi", og lavkarbo er en effektiv måte å bekjempe det på.
Nei, du gikk ned 20 kg på 6 mnd med å få inn mindre energi enn du bruker. Det er sant om man spiser lavkarbo eller ikke. De eneste som kan ha en helsegevinst med lavkarbo er vel folk med diabetes type 2. Som kan klare seg med mindre insulin eller stoppe med insulin. Resten av oss må bare passe på at vi putter mindre i kjeften enn vi klarer å forbrenne bort i løpet av dagen.
Det vinnende argumentet for lavkarbo er å kutte ut "moderne matvarer". Ved å ta utgangspunkt i hva mennesket spiste da det utviklet seg til å bli homo sapiens får man lett svaret. Vi spiste for det meste røtter, nøtter, ville bær og frukter (dvs ikke avlet frem til å bli søte), insekter, kjøtt og fisk. Korn som i dag står for over halvparten av energiinntaket til gjennomsnittsmennesket var fullstendig fraværende fra dietten vår.
Vi spiste fete og fiber- og vitaminrike plantematvarer itilegg til animalske matvarer.
Se på urbefolkninger rundtom i verden. Eskimoer spiser kun sel og fisk og igjen er friske som fisker(det evigvarende paradokset for offentlige ernæringsfysiologer).
Og også for å slenge ut diverse undersøkelser og statestikker (se boken Matrevolusjonen):
Det finnes like mange undersøkelser som viser at lavkarbokosthold gir lavere sannsynlighet for hjert og karsykdommer som motsatt. Derimot viser også alle lavkarboundersøkelse til ekstremt positive bieffekter som vekttap, mer energi, sunnere hud, mindre diaré, mindre bakteriell vaginose, mer muskelmasse m.m.
Da man først kom i kontakt med forskjellige urbefolkninger så man at de manglet fullstendig mange av livsstilsykdommene som preget den vestlige verden som fedme, diabetes osvosv. Senere, etter vestlig påvirkning, så man alle disse dukket opp på liv linje.
Fattige mennesker er feitere en rike mennesker. De spiser den billigse maten, dvs ris, hvete og sukker. Rike mennesker spiser kjøtt og grønne grønnsaker og har en lavere andel karbohydrater i kostholdet sitt.
Og tilslutt, min bror som er på sitt andre år som befalselev i militæret går på lavkarbo. Han er også den beste eleven i klassen både fysisk og ledermessig.
Ja, lavkarbokosthold har jo vist å øke enkeltmenneskers lederpotensiale!
