Fornærmelser, misforståelser og heftig diskusjon. Det blir rabalder når debatten om arv og miljø blusser opp.

2011-10-12

På programmet for UiO: 200s siste idéfestival om menneskekroppen står blant annet panelsamtalen «Den vanskelige arven» på programmet. Etter at Harald Eia og Ole-Martin Ihle lokket over en halv million nordmenn til tv-skjermene gjennom den populærvitenskapelige dokumentarserien Hjernevask, ble temaet arv og miljø viet mange spaltemetere i norsk presse. Under idéfestivalen vil Eia og fire andre paneldeltakere diskutere hvorfor debatten rundt arv og miljø vekker så mye følelser.

I kantinen på Georg Morgenstiernes hus har debatten allerede startet mellom to av paneldeltakerne Dag Erik Undlien og Nils Roll-Hansen.

Kompleks biologi

– «Hjernevask» var god journalistikk, sier professor emeritus ved Universitetet i Oslo Roll-Hansen.

– Det var mange som hisset seg opp fordi de så på det som faglig debatt, men det var det ikke.

Roll-Hansen forundret seg over fornærmede humanister.

– De fikk mulighet til å svare gjennom media, og man må regne med å bli utsatt for spisset journalistikk, sier Roll-Hansen.

Han mener Eias metoder ikke var så urimelige som mange, særlig enkelte av intervjuobjektene, ville ha det til.

Roll-Hansen er professor i filosofi, men er også utdannet biolog. Han har vært opptatt av forholdet mellom vitenskap og politikk, og mener at biologien er mer kompleks enn de andre naturvitenskapene.

– Det er mye etikk i biologien, og mange interessante biologiske spørsmål ligger i krysningen mellom naturvitenskap og humaniora.

Genetisk ballfølelse

Dag Erik Undlien er professor ved avdeling for medisinsk genetikk, og kan huske første gangen han opplevde en diskusjon om arv og miljø.

– Det var på fotballbanen, og vi guttungene begynte å diskutere om ballfølelse var genetisk. Kunne vi lære oss å bli like gode, eller var noen født bedre enn andre? Det vekket store følelser i oss, forteller Undlien.

– Allerede som barn dukker spørsmålene om arv og miljø opp.

At debatten om arv og miljø vekker så mye følelser og debatt, mener Undlien er helt naturlig. Professoren mener at «Hjernevask» fikk mye urettmessig kritikk, og at seertallene var en prestasjon.

Han tror at debatten om arv og miljø ofte handler om at folk vil velge den forklaringen de selv foretrekker.

– Ta for eksempel foreldrene til en rusmisbruker, og spør dem hva de helst ønsker å tro, sier han.

– De vil føle mindre skyld om de kan si at barnets tilstand var genetisk betinget, og at de ikke kunne gjøre noe med det.

Fra halsen og opp

Undlien skulle ønske at det var mulig å kjøle ned debatten om arv og miljø. Slik kunne man unngå misforståelser og få en mer saklig debatt.

– Det er mange feilaktige oppfatninger som øker temperaturen rundt temaet, sier han.

– Blir debatten så opphetet fordi det er vanskelig å gi et svart/hvitt-svar på spørsmål om arv og miljø?

De to professorene er uenige. Roll-Hansen er raskest på avtrekkeren.

– Ja, det vil jeg si. Det er så mye som ikke kan forklares på en helt enkel måte. Samfunnsfag er ikke matematikk, du kan ikke få to streker under svaret. Sånn er det også med denne debatten, sier Roll-Hansen.

Undlien mener derimot at det er mulig å analysere dette vitenskapelig.

– Hvis du fremsetter et klart nok resultat, så får du et tydelig svar, sier han.

En annen grunn til at arv og miljø vekker så store følelser i oss, mener professorene, er at spørsmålene ofte berører oss personlig.

– Rent intellektuelt sett burde det være mulig å finne ut om en egenskap er betinget i arv, men så enkelt er det ikke, sier Roll-Hansen.

– En mening blir et ideologisk standpunkt. Terskelen for å mene noe om hvordan arv og miljø påvirker skolepolitikk eller likheter og forskjeller mellom kjønnene, blir derfor høy, fortsetter han.

Professorene er også usikre på hvor viktig det er å definere alle forskjellene mellom kjønnene.

– Vi er ulike fra halsen og ned, så hvorfor skal det ikke kunne eksistere noen små ulikheter fra halsen og opp også?, sier Undlien, før Roll-Hansen skyter inn:

– Men hvor viktige er egentlig de forskjellene?

Debatten går videre på idéfestivalen 15. oktober, i Sophus Lies auditorium kl 14.15 – 15.00.

Solveig Nygaard Langvad • Christian Lycke (foto)