; "Illustrasjon: Julius Langhoff")
Illustrasjon: Julius Langhoff
Nytale er ingen vei til ny politikk. Tora Aasland står ribbet tilbake.
Fallitterklæringen
«Det må være flaut å være en politiker uten politikk.»
Mat, strøm og klær. Kanskje et huslån hvis du er heldig. De fleste venter seg relevant jobb og en lønn å leve av etter at de er ferdig med å være studenter. Medisinstudentene blir leger og lærerstudentene blir lærere. HF-studentene i Bergen blir arbeidsledige.
I forrige ukes Universitas forsikrer høyere utdannings-minister Tora Aasland studentene om at det ikke er for mange som tar høyere utdanning. Hun sier også at de fleste får relevante jobber når de er ferdig med utdanningen sin, og at en bachelorgrad er nok. Dessverre lukker Aasland øynene for virkeligheten. Hun framstår som tiltaksløs.
Med jevne mellomrom gjennomføres det såkalte kandidatundersøkelser ved forskjellige utdanningsinstitusjoner. Undersøkelsene skal blant annet si noe om jobbsituasjonen til studenter som har avlagt eksamen. De nyeste tallene er nedslående lesing.
Den ferskeste undersøkelsen er fra Bergen, og kom for en måned siden. Undersøkelsen av Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen og Norges handelshøyskole gir Aasland rett, men bare på overflaten. Hvis man ser litt nærmere på tallene fra UiB, er det et helt annet bilde man ser.
Tallene viser situasjonen for studenter som avla eksamen for ett til to år siden, altså i 2009 og 2010.
På spørsmål om man opplever sin nåværende jobbsituasjon som relevant eller ikke, svarer hele 40 prosent av de med bachelorgrad fra UiB at de ikke har relevant jobb. Det er ingen grunn til å tro at tallene fra UiB ikke også stemmer for de andre universitetene.
Statistikken som viser at fire av ti med avlagt bachelorgrad ikke har relevant jobb ett til to år etter at de er ferdig studert taler Aasland midt i mot. Hun blir rett og slett avkledd. I forrige ukes intervju legger hun frem sin løsning: Bachelorgraden skal «tydeliggjøres». Det er til og med satt ned «Råd for samarbeid med arbeidslivet».
Slik nytale gjør ingenting for å hjelpe de bachelorstudentene som etter tre års utdanning ikke har relevant jobb. Eller enda verre, ikke har jobb i det hele tatt. Det er nemlig en langt mer skremmende statistikk som ligger og lurer i kandidatundersøkelsen fra Bergen.
Arbeidsledigheten i Norge er i skrivende stund 2, 5 prosent. Virkeligheten er dessverre en litt annen for de som har fullførte en grad ved enkelte fakulteter ved UiB de siste årene. Av de som har fullført utdanningen sin ved matematisk-naturvitenskaplig fakultet er det seks prosent som er arbeidsledige ett år etter endt utdanning. Det er over dobbelt så mange som landsgjennomsnittet.
Blant studentene som er uteksaminert fra humanistisk fakultet er hele ti prosent arbeidsledige ett år etter endt utdanning. Det er fire ganger høyere enn landsgjennomsnittet. Hver tiende person med en grad fra humanistisk fakultet er altså arbeidsledig. De bør troppe opp på Aaslands kontor for å kreve studielånet slettet og tre år av livet tilbake.
Så lenge vi «investerer i kunnskapsformuen vår» skal det gå bra, forsikrer Aasland studentene. I orgien av pengebruk på lærer- og sykepleiersatsing er universitetstudentene glemt. Tallene fra Bergen viser at det er noe som ikke stemmer i høyere utdannings-Norge. Det finnes en plan for lærere og sykepleiere, men hva med resten? Hvordan kan alle som tar bachelor i samfunnsvitenskap på høgskoler rundt om i landet få relevante jobber?
I stedet for å skyve problemene under teppet med nytale og floskelbruk burde Aasland bruke tid på å finne løsninger. For øyeblikket virker det ikke som om hun har noen. Det må være flaut å være en politiker uten politikk.
Gabriel Steinsbekk, nettredaktør i Universitas3 kommentarer
Dette var spiker'n på hodet. Kan ikke si meg mer enig.
I tillegg er svarprosenten svært lav ved disse undersøkelsene. Ofte bare 50 %. Svarer de som er uten relevant jobb like ofte på dette som de som har? Jeg vet fra USA at dette ikke er tilfelle og at flere med jobb svarer.
Du forstår ikke Tora!
"De fleste er ikke godt nok". De fleste betyr bare mer enn 50%.
Å ikke få noe igjen for en utdannelse man har brukt 5-6 år på + 300.00-400.000 kr i gjeld uten å få relevant jobb er en personlig katastrofe.
For å ikke snakk om at de lure som gikk yrkesfag eller bare jobbet har tjent 1.5 millioner i samme periode.
Etter en hard studieavsluttning for master studenten er sparekontoen bunnskrapt og den lille bi-jobben man hadde sier man gjerne opp for å kunne konsentrere seg 120% med studiene.
De som ikke studerte har jobb, hus, bil og hjem, studenten blir kastet ut av sin rimelige studentbolig, og må bo hos venner og mottar ingen annen støtte før etter 3 månder uten jobb.
For mange studenter medfører det at man må leve nesten 1 år på familie, venner og bekjentes penger, husrom og nåde. Studenter har dårligere vilkår enn soisalklienter og forskjellen blir bare større vært år.
Nei Tora, du forstår ikke, du kan ikke forstå, da hadde du ikke stått å liret av deg det samme våset år ut og år inn. Å tillate altfor mange å studere ting med små eller uten arbeids-fremtidsutsikter, er sløsing med fellesskapets midler og det knuser enkelt mennesker.
Utrolig sløve studenter som ikke deltar i denne debatten. Nå må dere begynne å tenke.
