Ulike mål, like midlar
Sjølv om visjonane er ulike, delar høgreekstreme og islamistar frelservisjoner og viljen til å ty til terror. Bernt Hagtvet går det totalitære etter i sømmene i ny bok.
«Frelsesvisjonen er den same som hjå Hitler, samstundes er han ein gjennomgåande narsissist. Han skal redda verda.» Bernt Hagtvet, professor i statsvitskap om Anders Behring Breivik.
– Eg trudde aldri me skulle oppleva noko slikt som det Anders Behring Breivik gjorde. Aldri, seier professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo (UiO), Bernt Hagtvet.
Saman med historikarane Øystein Sørensen og Bjørn Arne Steine, også frå UiO, ga han i slutten av august ut antologien Ideologi og terror, berre ein drøy månad etter terrorangrepa i Oslo og på Utøya.
– Føremålet med boka er å diskutera det totalitære islam sett i høve til klassiske totalitære regime, seier Hagtvet.
Han ser klare linjer gjennom historia. Totalitarisme er eit altomfattande verdssyn, ein meiner å kjenna den einaste sanninga. Haldningane finst i ulike fargar langs den politiske skalaen, og såleis finst likskapar mellom islamistar på den eine sida og høgreekstreme på den andre. Måla er ulike, felles er at dei er villege til å gjera alt for å oppnå dei.
Overveldande sanning
Målet er så stort, så overordnet alt annet, at det ikke kan være noen moralske eller ideologiske sperrer for hva slags virkemidler som er legitime for å nå det, skriv Øystein Sørensen i sitt bidrag til «Idelologi og terror».
Dei mest kjende totalitære regima i historia er Hitler sitt Tyskland og Sovjetunionen under Stalin. I dag ser Hagtvet islamismen som den viktigaste totalitære rørsla. Men også einskildindivid kan vera totalitære.
– Anders Behring Breivik meiner å sjå ei overveldande sanning. Han gjer kva som helst. Frelsesvisjonen er som hjå Hitler, samstundes er han ein gjennomgåande narsissist. Han skal redda verda.
Skiftande tendensar
Totalitære haldningar legg altså grunnlaget for terrorisme, men både fokus og metodar varierer.
– På 1980-talet fekk ein ei omskifting i europeisk høgreekstremisme. Rasisme var for primitivt, og ein fekk i staden kulturfascisme, seier Hagtvet.
Dette innebar fokus på europeisk kultur som overlegen alt anna. Kristendommen som overlegen islam, det reine over det skitne.
– Det ga rom for nærare kontakt med europeiske høgreparti, seier Hagtvet, som synest det er interessant å merka seg tilbakegangen Framstegspartiet (Frp) opplevde ved kommune- og fylkestingsvalet nyleg.
– Det er neppe tilfeldig. Dei fekk ikkje høve til å spela ut innvandringskortet i valkampen, seier Hagtvet.
Kanskje ber også terrorhandlingane 22. juli bod om noko nytt.
– Det Anders Behring Breivik har gjort er eit kvantesprang i europeisk terrorisme. Ingen har tidlegare skote så mange menneske andlet til andlet, seier Hagtvet.
Høgre- og venstreorientert terrorisme er vanlegvis retta mot embetspersonar eller bygningar, ikkje mot ungdom og andre uskuldige.
At terroristen kan ha operert åleine har òg vekt oppsikt.
– Individuell terrorisme kan vera ein ny tendens. Det er skremmande at kjernefysiske og kjemiske våpen kan verta allment tilgjengelege, seier Hagtvet.
Vegen vidare
Hagtvet meiner me no står overfor eit vegval i Vesten. Me må avgjera om me ynskjer militærstatar med strengare kontroll eller rettstatar. Sjølv er han klar på at me må satsa på det siste.
– Snart har grunnlova vår 200-årsjubileum. Eg håpar 17. mai-feiringa no kan stikka djupare, at me vil stå opp for verdiane våre, seier Hagtvet.
Utfordringa no er korleis me som nasjon skal forstå og takla Anders Behring Breivik.
– Me må ikkje sjukeleggjera han. Manifestet må møtast intellektuelt, moralsk og politisk, og det må dissekerast som det gjørmebadet det er, seier Hagtvet.
Han har sjølv lese delar av manifestet, og skildrar det som primitivt.
– Det hadde stryke til grunnfag, kommenterer Hagtvet.
Han håpar studentar vil lesa Ideologi og terror.
– Det høyrer med til moralsk og intellektuell danning for alle å kjenna undersida av den vestlege sivilisasjonen, meinar Hagtvet.
– Trur du 22. juli kjem til å henda på ny?
– Det har ikkje eg grunnlag for å meina meir om enn deg, men forskarane påpeikar ein tendens til ideologisk smitte, seier Hagtvet.
Ingrid Eidsheim Daae • Helle Gannestad (foto)Fakta
- Antologi redigert av forskerne Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Bjørn Arne Steine
- Utgitt på Dreyer forlag
- Presenterer hovedsynspunkter i nyere forskning om totalitære bevegelser, ideologier og regimer
3 kommentarer
– Det hadde stryke til grunnfag, kommenterer Hagtvet.
Nå ble vel heller ikke teksten skrevet med tanke på å bestå et grunnfag (Hagtvet nevner ikke fagretning) ved UiO. Dessuten begynner det å bli mange som har fått stryk av sensor Hagtvet. Det er ikke så underlig for dem som kjenner til Hagtvets eiendommeligheter som sensor.
Kanskje ville Hagtvet selv fått stryk om han hadde levert en avhandling. Det får vi aldri vite, for Hagtvet tilhører den delen av professor-kasten som pynter seg med professortittelen uten å ha en doktorgrad å vise til. Absurd utenfor steinrøysa. Godkjent i Norge.
Hagtvet og Sørensen bør tenke over om de og forskerkollegaene deres egentlig har noen stor innvirkning på disse trendene så lenge de publiserer bøker som man må betale for å lese. Eksempel: Dagsavisens Nye Meninger har for tiden et debattinnlegg som heter "Islamofobi og antisemittisme - Tvillingideologier"
Artikkelen har per i dag 3006 kommentarer og er lastet ned 321158 ganger. Det er mange ivrige kommentatorer der som har store kunnskaper. Bøkene til Sørensen, Hagtvet, Hylland-Eriksen, Kari Vogt etc. blir nesten aldri nevnt eller sitert i slike sammenhenger.
Ta for eksempel Eurabia-teorien. Den kan leve og vokse uten at folk blir oppmerksomme på at den har møtt solid kritikk i vitenskapelige miljøer. Denne vitenskapelige kritikken når ikke fram fordi forskningen er i praksis lukket for allmennheten. Svært få mennesker vil finne på å betale 35 dollar for en tidsskriftartikkel som de kanskje er usikker på om de egentlig er interessert i eller forstår, men om den hadde vært gratis tilgjengelig så ville barrieren for å laste den ned og lese den sunket betraktelig. Med Creative Commons lisens så kunne folk ha kopiert lange utdrag fra kapitler, lagt ved lenker til ulike deler av teksten, og satt det inn i diskusjoner som en del av argumentene.
Klimaforskere har etterhvert kommet fram til at dersom man ikke åpner opp forskningen så vil det være rom for tvil. Denne tvilen utnytter ressurssterke interessegrupper rått til sin fordel, og vinner folkeopinionen med klar margin.
Vaksiner er et annet eksempel, i det hele tatt så har vitenskapelig forskning tapt i kampen om folks oppmerksomhet og tillit. Universitetene har prøvd å møte disse problemene med å la forskerne møte opp på videregående skoler for å holde foredrag, bygge opp Store Norske Leksikon og slippe folk inn på forelesninger og idefestivaler. Det er ikke noe galt i det så lenge man ikke glemmer at å frigji originalforskningen er det aller mest effektive. Lederne i den amerikanske psykologiforeningen har i det minste forstått at det gjelder å være synlig på Wikipedia. Når noen som er deprimerte søker på nettet om sin sykdom for eksempel så er sansynligheten ganske stor for at de finner informasjon på Wikipedia. Norske universiteter har satset på Store Norske Leksikon som har en annen modell der brukerne ikke kan delta. Det har ikke gått bra så langt, og viser etter min mening at norske forskere ikke skjønner seg veldig mye på internett. Det kan også virke som om mange forskere også har en holdning om at "allmuen" ikke vil forstå forskningslitteratur uansett. Det tror jeg er en grov undervurdering av folk flest. Sannheten er vel den at folk flest er smarte nok til å være kritiske til det forskere sier uten å dokumentere det på en åpen måte.













