E-boka har vind i seilene, men de riktig store vindkastene lar vente på seg. Stive priser og mangelfullt utvalg pekes ut som bremseklosser.

2011-09-21

Mens musikkbransjen etter mye fram og tilbake har kastet seg på digitaliseringsbølgen, blir bokbransjen kritisert for å la de nye mulighetene seile sin egen sjø.

I USA og England er markedsandelen for e-bøker på 10–15 prosent, mens den i Norge og resten av Europa er på skarve 1, 5 prosent. E-bokrevolusjonen er dermed ennå ikke slått ut i full blomst.

Prioriterer e-bøker

Det ønsker bibliotekdirektør ved Universitet i Tromsø (UiT), Helge Salvesen, å gjøre noe med. Han er optimistisk og tror vi er inne i startfasen av det som er den lenge varslede e-bokrevolusjonen. Lørdag gjestet han Idéfestivalen på Universitetet i Oslo for å dele sine tanker om e-bokas framtid.

– Det er en stor fordel for studenter og forskere at de ikke er fysisk bundet til biblioteket, men kan få tilgang til bøkene via lesebrett, data eller mobiltelefon, hvor som helst og når som helst.

Salvesen forteller at både studenter og forskere var fornøyde da UiT i august vedtok at de vil kjøpe inn e-bøker fremfor trykte bøker.

– Lederen av Studentparlamentet ringte meg og fortalte at studentene støtter oss fullt ut. Forskere ved universitetet er også positivt innstilte.

Overgangen til et elektronisk bibliotek medfører også visse utfordringer.

– Hovedutfordringen er å inngå leveringsavtaler og prisavtaler. Det er totalt sett 15 forskjellige måter vi kan kjøpe e-bøker på. Vi etterstreber løsninger hvor vi kan låne ut en e-bok til et ubegrenset antall brukere samtidig. Det vil si at ingen må stå i kø og vente på at de kan låne en bok.

Salvesen forteller også om økonomiske utfordringer. Ikke minst medfører den omstridte momsen på 25 prosent, som kun gjelder e-boka og ikke papirboka, en ekstra kostnad.

– Etter hvert vil vi nok kunne spare personalressurser, men dagens leveringsavtaler og momsen på 25 prosent gjør at kostnadene ved å låne ut e-bøker blir vel så store som ved å låne ut papirbøker.

Bibliotekdirektør ved Universitetet i Oslo (UiO) Bente Andreassen forteller at UiO også ønsker å kjøpe inn flere e-bøker.

– Det er også praksis ved UiO å prioritere e-bøker framfor papirbøker. Det arbeides for tiden med en plattform hvor dette vil bli erklært også skriftlig.

Treig bokbransje

Salvesen drøftet e-bokens framtid sammen med høyskolelektor ved BI, Anitra Fingenchou, Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng og informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset.

De er enige om at det fortsatt er mange skjær i sjøen.

– Jeg pleier å snakke om de tre t’ene. Teknologi i form av brukervennlige distribusjonstjenester, titler som i et godt utvalg, og tilbud i form av attraktiv pris. Disse tingene må forbedres dersom e-boka skal slå igjennom for fullt, argumenterer Buset fra Gyldendal.

Journalist Bjørkeng synes bransjen selv må ta en stor del av ansvaret for at ikke markedsandelen er større. Han kritiserer bransjens egen distribusjonsløsning, bokskya.no, for å være altfor sent ute og for lite brukervennlig.

I tillegg hevder han at bransjen ikke tar innover seg etterspørselen etter e-bøker.

– Bokbransjen frykter å spise opp seg selv. Men de ender opp med å neglisjere det suget etter e-bøker som eksisterer blant leserne.

Buset mener på sin side at etterspørselen etter e-bøker er overvurdert, og at papirboka vil komme sterkt tilbake etter en eventuell e-bokrevolusjon.

Elektronisk fremtid

For landets studenter blir fremtiden uansett mer elektronisk. Ikke bare pensumbøkene, men også kompendiene planlegges å bli tilgjengelig i elektronisk form.

Opphavsrettsorganisasjonen Kopinor ønsker å finansiere dette ved å fakturere utdanningsinstitusjonene for hver enkelt student som tar et emne med et kompendium på pensum. Et forslag som er kritisert for å svekke studentens frihet til å velge eget pensum, og for å true gratisprinsippet innen norsk utdanning. Det er imidlertid ennå usikkert hva slags løsning landets universiteter og høyskoler vil velge.

Kopinor-direktør Yngve Slettholm forteller at forhandlingene med Universitets- og høgskolerådet starter over nyttår, og at elektroniske kompendier etter planen vil være tilgjengelig vårsemesteret 2013.

Eirik Omvik • Skjalg Bøhmer Vold (foto)