KONKURRANSEFORTRINN: Knut Aarbakke representerer 155 000 arbeidstakere med høyere utdanning. Han mener Norge har et konkurransefortrinn overfor utlandet ved at vi har billig akademisk arbeidskraft.
KONKURRANSEFORTRINN: Knut Aarbakke representerer 155 000 arbeidstakere med høyere utdanning. Han mener Norge har et konkurransefortrinn overfor utlandet ved at vi har billig akademisk arbeidskraft.

– Flere studenter, ikke færre

Sosiologiprofessor Ottar Brox’ utspill om at for mange tar høyere utdanning, vekker kraftige motreaksjoner. Leder for Akademikerne mener påstandene er tatt ut av løse lufta.

Knut Aarbakke er leder for Akademikerne og representerer 155 000 arbeidstakere med mastergrader. Han reagerer kraftig på denne analysen.

– Brox bommer totalt! Påstandene hans er ikke forskningsbaserte, sier Aarbakke.

– Påstander uten belegg

Brox mener blant annet at etterspørselen etter utdannet arbeidskraft umulig kan fange opp den stadig økende studentmassen, og at dette vil føre til arbeidsledighet.

Aarbakke mener behovet for høyere utdanning tvert imot er økende, både innen helse, offentlig administrasjon og i det private næringslivet.

– Flere oppgaver krever akademisk kompetanse i et stadig mer komplekst samfunn. Å bygge ned kapasiteten i utdanningssektoren vil være å gå baklengs inn i framtida, sier Aarbakke.

Han referer til de såkalte Kandidatundersøkelsene, som viser at nyutdannede raskt finner relevante jobber.

– Arbeidsmarkedet absorberer de nyutdannede, som det ifølge Brox er for mange av, sier Aarbakke.

Han framhever også at en mastergrad har en viktig signaleffekt overfor arbeidsgivere.

– Høy utdannelse viser at kandidatene har særskilt gode læringsevner. Bedriftene ansetter ikke disse av godhet overfor stakkars studenter, sier Aarbakke.

Sosial utjevning

På 70-tallet var Ottar Brox stortingsrepresentant for SV, og markant kritiker av industrialisering. Nå går han til angrep på det han mener er et overforbruk av utdanning. Aarbakke setter spørsmåltegn ved formålet til Brox’ siste framstøt.

– Jeg lurer litt på hva som er Brox’ agenda her. Han går til angrep på kunnskapsrevolusjonen, men hva slags samfunn ønsker han seg, egentlig? spør Aarbakke.

Lederen av Akademikerne mener at dersom færre får ta høyere utdanning, vil dette øke forskjellene i samfunnet.

«Utdanning er det viktigste virkemiddelet vi har for sosial utjevning.»

Knut Aarbakke, leder for Akademikerne

– Utdanning er det viktigste virkemiddelet vi har for sosial utjevning. Vi må øke volumet av de som tar høyere utdanning, ikke redusere det, sier Aarbakke.

– Utdanning har egenverdi

Inga Bostad er prorektor ved Universitetet i Oslo, landets største utdanningsinstitusjon. Hun forsvarer det høye utdanningsnivået vi har i samfunnet.

– Arbeidslivet har utviklet seg, og det er et økende behov for forståelse innen teknologi, språk og samfunn, sier Bostad.

Brox hevder det ville være samfunnsøkonomisk effektivt om folk tilegner seg kompetanse i arbeidslivet framfor gjennom lange akademiske studier. Bostad er derimot ikke bekymret for at UiO sløser med samfunnets ressurser.

– Høyere utdanning har en verdi i seg selv for den enkelte student. Gjennom akademisk dannelse får man en bedre forståelse for samfunnet. Det er viktig at studenter får tid til å lære seg vitenskapelig tenkemåte, sier Bostad.

Prorektoren forsikrer at UiO ikke vil imøtekomme Brox’ utspill med å redusere studentantallet. Hun avviser også at UiO bidrar til at studenter tar utdanning kun fordi den er tilgjengelig.

– Det er ikke sånn at vi bare sier «Hei, kom til oss, her får du gratis utdanning«.