Etikkundervisningen på jusstudiet er nær null, og stadig flere advokater mister bevillingen over skittent spill. Nå tar Juridisk fakultet ansvar for blivende juristers etikkompetanse.

2011-04-13

– Etikkbiten i studiet er såpass liten at den ligger på et minimum når det gjelder forsvarlighet, sier Hans Petter Graver, dekan og professor ved Institutt for privatrett.

Slik undervisningen er lagt opp på jusstudiet, er det nemlig ikke etikkpensumet som holder studentene på lesesalen til langt på kveld. I dag er det kun en tredjedel av introduksjonsfaget ex. fac., samt et åttetimers kurs uten eksamen, som utgjør etikkundervisningen i det femårige studieløpet.

Det har Graver og resten av programutvalget ved Juridisk fakultetet nå forsøkt å gjøre noe med. Fra høsten styrkes etikkundervisningen ved jusstudiet, blant annet i form av et metode- og etikkfag i syvende semester. I tillegg skal menneskerettigheter integreres i studiet på et tidligere tidspunkt.

100 mistet bevillingen

En gjennomgang gjort av Aftenposten tidligere i år, viser at antallet advokater som mister advokatbevillingen er økende. Ifølge avisen skal minst 100 advokater ha mistet bevillingen siden 2000.

Christian Bruusgaard, styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, har imidlertid liten tro på at mer etikkundervisning vil kunne stoppe denne utviklingen.

– Dette er kanskje politisk ukorrekt å si, men jeg tror for eksempel ikke at 20 timer mer etikkundervisning ville kunne halvert fjorårets beslag av advokatbevillinger. Når folk raner banker, eller som i vårt tilfelle, stjeler klientmidler, så er det nok ikke manglende etikkunnskaper det står på.

Bruusgaard tror undervisningen heller kan egne seg til å forberede jusstudentene på etiske grensetilfeller innen juristvirket.

Barnearbeid og korrupsjon

Dekan Graver forteller at samfunnsutviklingen er en viktig årsak til at fakultetet nå øker omfanget av etikkundervisningen.

– Langt oftere enn før vil valgene man tar få konsekvenser knyttet til korrupsjon, barnearbeid og arbeidstakerrettigheter.

I tillegg kommer den økte graden av mangfold.

– Mens man for en 40-50 år siden stort sett kunne ta valg som stemte med samfunnets etiske intuisjon, er det i dag et større meningsmangfold som det er behov for å reflektere rundt.

– Men vil det nye opplegget for etikkundervisning kunne dekke alle disse temaene?

– Vi har tatt et skritt i riktig retning, men jeg mener definitivt at man bør ta et skritt til. Det vi trenger er å bygge de etiske problemstillingene inn i de enkelte fagene. Det er bred enighet om dette ved fakultetet, men samtidig tar det tid å endre undervisningen.

– Ikke en religion

Leder for Juridisk Studentutvalg, Ada Molne Kjøllesdal, er på sin side fornøyd med dagens ordning. Hun mener bevisstgjøringen rundt etikk kommer etter hvert i studiet.

– Gjennom blant annet lesing av dommer, berører man etiske problemstillinger hele tiden. For eksempel ser man hvilke konsekvenser forskjellige handlinger kan få for enkeltmennesker.

Hvor mye etikkompetanse man står igjen med avhenger av den enkelte student, mener Kjøllesdal.

– Etikk kan være mye forskjellig, og det er jo ikke en religion man oppdrar folk til heller.

tiakk@universitas.no

Tia Karlsen • Sander Brink (foto)