Duskedamedrømmen
Det er klart det skal mer til enn skinnende hår og hvite tenner for å være en god cheerleader. Men det hjelper på når poenget er å se lykkelig ut.
Kanskje er det er noe selvmotsigende i å intervjue cheerleadere. Å be dem om å forklare hva de driver med vil kanskje være å undergrave deres virke. For hva slags cheerleader er du hvis du ikke klarer å formidle hva du vil gjennom dansen, men må ty til ord? Kanskje kan man si at deres utrykk transcenderer språket – at de danser et eget språk? Et språk som gir oss innblikk i en mer kompleks verden av kvinner og pyramider – en verden der metaforer er kroppslige, ikke språklige?
Eller kanskje ikke. Fordommer og cheerleaderteorier til side – velkommen til trening, både fysisk og språklig, med BI Midas Cheerleaders.
– Handler om deg selv som person
– Vi krever motivasjon, lagfølelse og utstråling. Cheerleading handler ikke bare om ferdigheter, men om helheten i deg selv som person, forteller Jeaneth Bruun.
Hun har vært med i BIs cheerleadinggruppe Midas Cheerleaders i tre år, og er BI-student og gruppas hovedtrener.
– Det er en happy-sport som skal spre glede! Det er ikke så viktig at du er pen, men heller det at du utstråler glede og kan det du driver med, sier hun.
Jentene, som har tatt på seg draktene til ære for Universitasfotografen, varmer opp med lett aerobic og dansetrinn før de går over til å øve på hopp – eller stunts, som de kaller det.
– Det er klart det er vanskelig! For de som ikke har så mye erfaring er det mange nye teknikker å sette seg inn i. Det er en utfordring å sette sammen hopp, dans og turn til et helhetlig show, forklarer hun, før hun presiserer at det er spesielt ettbens-stuntene som er vanskeligst.
– Det er så mye balanse, og masse variasjoner man skal gjøre, sier hun oppgitt.
Raskt voksende idrett
Cheerleading opplever stor pågang for tiden, og er blant landets raskest voksende idretter. I helgen ble NM i cheerleading avholdt utenfor Tønsberg. Midasjentene hadde ikke nok jenter som kunne være med i år, men satser på å komme sterkere tilbake i 2012. Og årets vinnere, Viqueens, har de stor respekt for.
– Vi trener i samme hall som dem, og hvis en av dem er ledig, så kommer de gjerne bort og gir oss litt tips, forteller Jeaneth.
Duskedamedrømmen
Det var den tidligere BI-studenten Liv I. Hertzenberg som for fire år siden gjorde den amerikanske duskedamedrømmen virkelig og samlet et organisert lag på BI.
– Jeg hadde drevet med cheerleading lenge, men det er en idrett som tar mye tid hvis man skal gjøre det bra. Kombinert med studier tok cheerleadingen for mye tid for meg. Derfor startet jeg BI-laget. Meningen var å legge opp til færre treninger og mer fleksibilitet i eksamens-perioder, forteller Liv.
Og pågangen lot ikke vente på seg. I dag holder gjengen auditions og intervjurunder for å sile ut de beste potensielle cheerleaderne.
– I begynnelsen var det mange som falt fra fordi cheerleadingen kanskje ikke var sånn som på tv. Det er jo hard trening og ikke bare lek. Skal man klare å drive et så lite lag, så må de som er med virkelig ville, forteller Liv.
Venner. Stort sett.
Selv om vi forsøker å holde intervjuene frie for fordommer, er det vanskelig å komme unna at cheerleadere har et visst rykte både hva angår form og innhold. Men Midas-jentene er opptatt av at det er samholdet i gruppa, og ikke oppmerksomheten rundt som skaper det gode cheerleadermiljøet. Stort sett.
– Jeg begynte med cheerleading fordi det var gøy med kombinasjonen dansing, stunting og turning. Men det er også det sosiale rundt en gruppe med så mange jenter, forteller Thea Dishington.
Som flyer på cheerleaderlaget er hennes jobb å stå på toppen av en pyramide og gjøre triks.
– Men det er klart at når man er så mange jenter er man ikke alltid venner... Men det går bra på trening, vi kommer jo overens, sier Thea.
Sportslig symbiose
På BI er lacrossegutta for cheerleaderjentene hva syfilis er for forfattere. Cheerleaderne er fast inventar på BIs lacrossekamper, og er med på turneringer landet over. De er kort sagt uatskillelige.
– Vi er med på lacrossekampene mye for å ha et lag å heie på. Det er ikke sånn at cheerleading og lacrosse henger sammen utover det, sier Thea.
Men lacrosseguttene ser annerledes på det. De setter pris på jentene langt utover det sportslige.
– Jentene er fantastiske, morsomme og tullete, forteller Joakim Hejna, leder i BI Lions, Norges beste studentlacrosselag.
«De er vriene å sjekke opp, men noen greier det fra tid til annen.»
– De er vriene å sjekke opp, men noen greier det fra tid til annen. Jeg tror man må smile og være rampete på en gang, sier han.
Han innrømmer at han selv aldri har fått det til, men henviser oss til en medspiller, som etter sigende har forført en betydelig del av cheerleaderdamene. Dessverre vil han ikke la seg intervjue av Universitas.
