Den nye forskriften i vaktloven kunne ført til massive utgifter for mange studentutesteder. Men nå ser det ut til at myndighetene har snudd i saken.

2011-03-30

Den nye vaktvirksomhetsloven har vært et bekymringsmoment for mange studentutesteder siden lovforskriften ble sendt ut på høring i fjor høst. Justisdepartementet krevde opprinnelig mer utdanning av ordensvakter, og organisering av vaktene i egne vaktselskaper. Men forslagene var kostnadstunge og kunne til syvende og sist bety kroken på døra for økonomisk svake studentkroer.

Nå ser det imidlertid ut til at Justisdepartementet og Stortinget er villig til å inngå et kompromiss med studentene, og fire på de opprinnelige kravene.

– Vi har gjort det enklere å få tillatelse til å fortsette å ha eget vakthold. Utestedene skal slippe å etablere egne vaktselskaper for å ha egne ordensvakter, sier Merethe Rein, seniorrådgiver i Justisdepartementet.

Strengere krav til kursing

Den nye loven er forventet å vedtas i regjeringen 1. april. Selv om det ser ut som departementet går bort fra kravet om vaktselskaper, poengterer Rein at kravet til mer opplæring av ordensvakter står ved like.

– En av hensiktene med loven er å heve utdanningsnivået blant ordensvakter. Alle er egentlig ganske enige om at dette er viktig, også studentorganisasjonene, sier hun.

Til nå har mange studentutesteder kunnet nyte godt av å bruke frivillige ordensvakter med begrenset opplæring, noe som har spart deres budsjetter for betydelige utgiftsposter.

Rein presiserer at behovet for ordensvakter er noe hvert enkelt utested må ta stilling til selv og diskutere med det lokale politiet.

Et spørsmål om økonomi

Karl Kristian R. Kirchhoff, formand i Det Norske Studentersamfund (DNS), forteller at den nye forskriften vil gjøre det dyrere for DNS å drive vakthold, ettersom de må kurse vaktene sine mer enn de gjør i dag. Men han mener at dette først og fremst er et slag mot frivilligheten, og er mer bekymret for de mindre studentstedene enn for sin egen organisasjon.

– Vi er store nok til at dette går, det er verre med de små og mellomstore foreningene. Jeg vet ikke i hvor stor grad de er forberedt på dette her. Hva med alle de som har behov for å ha vakter, men som kanskje ikke har råd til å lære dem opp på samme måten som oss? sier Kirchhoff.

Tuftet på frivillighet

Anne Karine Nymoen, leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), er blant dem som har uttrykt sterk misnøye til departementets opprinnelige forslag. Hun mener at man ikke kan stille like strenge krav til frivillige på studentarrangementer som til vakter på kommersielle utesteder.

– Studentkulturen er drevet og tuftet på frivillighet, og det er utrolig viktig å ivareta denne kulturen. Studentsteder har god sikkerhet ved arrangementer, og en grunn til det kan være at de har mange frivillige vakter, i stedet for noen få innleide, sier Nymoen.

Hun synes det er positivt at det virker som om departementet nå har lyttet til studentene og snudd i saken. Men hun vil ikke ta noe for gitt ennå.

– Vi får se hva det blir til når forskriften blir vedtatt. Jeg vil ikke ta gleden på forskudd, jeg vil se det svart på hvitt først.

Bendik Løve • Ida Hove Solberg (foto)