Løsning: Globalt demokrati?

FOTO: Aslak Johannesen

DEMOKRATI TIL ALLE: Henrik Ameln og Are Vogt Moum henger opp plakater for konferansen Globalt demokrati? på steder der de kan leses av alle uavhengig av økonomi og plass i samfunnshierarkiet.
FOTO: Aslak Johannesen

– Verden i dag er styrt på en udemokratisk, lovløs og urettferdig måte. Det søker vi en løsning på.

Dette er utgangspunktet for torsdagens konferanse om globalt demokrati, den første i sitt slag ved Universitetet i Oslo (UiO), ifølge masterstudent i historie Henrik Ameln.

Konferansen vil drøfte ideer og modeller for en mer rettferdig verdensorden. I tillegg til innledere fra UiO kommer dr. Rasmus Tenbergen som underviser i Creative politics ved Universitetet i Bonn. Tenbergen har blant annet vært med å starte The World Parliament Experiment, et internettbasert diskusjonsforum med deltagere fra hele verden som tar opp spørsmål knyttet til globalisering og demokrati.

Rettferdighet på pensum

De tre initiativtakerne, historiestudentene Ameln, Erlend Huglen og Are Vogt Moum har bakgrunn fra Én verden og Attac Blindern. De mener temaet er noe enhver student burde være opptatt av. Ameln legger ikke skjul på at han også håper å se mange professorer der.

– Vår utfordring er å få med lærekreftene i denne store og livsviktige debatten, sier han.

Ameln mener norske professorer har vært altfor trege til å fange opp og videreformidle tankene i de nye sosiale bevegelsene:

– Global rettferdighet må inn på læreplanene. Forelesningene må ikke bare handle om hvordan verden er, som om verden stod fast. Men også: Hvordan vil vi verden skal være?

Ameln understreker at formålet med konferansen ikke er å angripe norsk akademia. Formålet er en mer rettferdig verden, et arbeid han vil ha norsk akademia med på:

– Problemet er altså at det ute i verden nå reises krav om rettferdighet som norsk akademia ikke fanger godt nok opp. Hvorfor? Og hvordan kan vi bedre dette?

Stivnede strukturer

Ameln mener det er to hovedgrunner til at norsk akademia har forholdt seg såpass passive overfor de nye, sosiale bevegelsene. For det første er fenomenet relativt nytt:

Temaet om global rettferdig styring har først i de senere årene blitt høyaktuellt, presset fram av at FN ikke har fungert slik det skulle, sier Ameln.

For det andre tror han det har det med universitetets strukturer å gjøre:

– Universitetet er låst i mønstre enten fordi folk sitter for godt, eller fordi de tror at såkalt realisme noen gang kan skape rettferdighet.

Det siste er spesielt myntet på de som beskylder ideen om globalt demokrati for å være virkelighetsfjern.