Piratparanoia
Kopinor foreslår å gjøre kjøp av digitale kompendier obligatorisk for studentene. Slik garanteres artikkelforfatterne betaling, mens studentene mister friheten til å finne pensum på egenhånd. Selv hevder organisasjonen at det er den beste beskyttelsen mot piratkopiering, og at dette er måten å unngå et såkalt «Student Bay», et fildelingsnettsted for pensumlitteratur etter modell av det mer kjente «Pirate Bay».
Men angsten for pirater er vanskelig å forstå. I januar i år solgte for første gang Amazon flere e-bøker enn pocketbøker. E-bøkene selges med kopisperre, og fildeling legger tilsynelatende ingen demper på salget. Det er vanskelig å forstå hvorfor en organisasjon som betegner seg selv som «uten selvstendig økonomisk formål» kommer frem til at obligatorisk kjøp likevel er den beste løsningen.
I dag er det studentbokhandlene som lager og selger kompendiene ved landets universiteter og høgskoler. Gjennom den gjeldende kopiavtalen setter UiO bort produksjon og distribusjon av kompendiene til studentbokhandelen Akademika. Slik slipper universitetet å produsere og selge kompendiene selv, og slik får studentene velge hvor og når de vil kjøpe pensumlitteraturen.
Kopinor vil nå nekte dem det. I stedet skal de selge kompendiene direkte til universitetene og høgskolene, som blir fakturert etter antallet studenter som tar hvert enkelt fag. Med mindre Tora Aasland plutselig tar på seg spanderbuksene, sendes den fakturaen etter all sannsynlighet videre til studentene.
Norsk Studentorganisasjons (NSO) leder Anne Karine Nymoen spør på sin blogg om dette er en dårlig deal. Ikke bare er det en dårlig deal, det er ingen deal. Kopinor vil selge uten at de som kjøper har et valg. Hvorfor skal de bestemme hvordan studentene skaffer seg pensum? Når Kopinor nekter studentene denne valgfriheten, inntar ikke bare rettighetsorganisasjonen pensummonopol, men griper også direkte inn i den akademiske friheten.
NSO bør arbeide for at det er Akademika som til neste år selger digitale kompendier til studentene, ikke Kopinor. Denne saken kan bli NSOs første store kamp, og en styrkeprøve for Anne Karine Nymoen.
Det er ingen grunn til at Akademika ikke kan gjøre det samme som Amazon. Bokhandelen kan selge enkeltvis til en og en student, og slik ivareta valgfriheten. Løsningen kan bli som i dag, men digital, og ikke minst billigere. Kopinors motstand mot en slik ordning er ikke vanskelig å forstå når man tenker på den økonomiske gevinsten av omkring 200 000 studenter ved landets universiteter og høyskoler som blir tvunget til å kjøpe digitale kompendier gjennom Kopinor. Greit nok, pensumforfatterne bør få betalt, men Kopinor kan ikke få sikre forfatterne ved å tvinge studenter til å kjøpe pensumlitteratur av dem.
NSO må legge hele sin tyngde bak kravet om fortsatt fritt pensumvalg. Om det ikke går, kan organisasjonen selv lage nettsted for fildeling av pensum. Nettsiden må ha et navn. Jeg stiller meg bak Kopinors eget forslag: «Student Bay».
