Kultur + økonomi = sant
Med markedsføring, økonomistyring og strategisk ledelse strammes kulturbransjen opp. Spesialiserte lederutdannelser er siste skrik i norsk kulturliv.
«Med oss kan man få mer kunst for pengene.»
Olin Stensvik, Kultur og ledelse-student @undersaktit:Frykter allroundere Ina Blom, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, stiller seg skeptisk til en tendens hvor den rent kulturfaglige kompetansen kommer i bakgrunnen. Hun frykter man vil produsere generaliserte kulturledere som går fra felt til felt uten dybdekunnskapen som kreves. – Slike kulturelle allroundere har ofte lav legitimitet i de enkelte miljøene, og de vil neppe være pådrivere for de mest interessante resultatene, sier Blom. Hun mener kulturen er industrialisert og strømlinjeformet nok som det er. – I kulturlivet forventes det at man gjør noe eksepsjonelt: At man skal strekke seg, og by på kunnskap og opplevelser som går utover det forventede. Slike resultater krever eksepsjonelle fremgangsmåter, og de er nok ikke alltid like forenlige med programmessige metoder.
I siste nummer av kulturbransjemagasinet Kultmag havner profesjonalisering øverst på lista over trender på frammarsj i kulturlivet. Utdannelser som blander kulturkunnskap med ledertrening og økonomiundervisning er populært i det moderne kultur-Norge. Spesielt fremheves bachelorprogrammet Kultur og ledelse på BI som et profilert og suksessrikt bidrag blant studiene som tilbyr denne typen kompetanse.
Blir fredsmeglere
– I Norge er det fortsatt tabu å snakke marked i kulturlivet. Men for å lykkes er det ofte helt avgjørende at man har kunnskap om publikum, og kan kommunisere med det. Mens man i USA og England har en masse kompetanse på området, ligger vi milelangt etter, sier Esben Hoff, redaktør i Kultmag.
Ved Kultur og ledelse-studiet kombineres typiske BI-fag som økonomi og markedsføring med kunnskap om forskjellige deler av kulturbransjen. Ett av målene er å kunne produsere fremtidige ledere til kultursektoren.
– Vi kan fungere som en fredsmegler som binder kultur- og økonomifeltet sammen, sier Marie Butenschøn Lindheim, Kultur og ledelse-student og styreleder i programmets studentforening.
– Mange individualister
Jan Grund, rektor ved Høyskolen i Akershus, var i 2004 med på å grunnlegge Kultur og ledelse-studiet. For tiden er han også styreleder i Forum for kultur og næringsliv, en forening som jobber med å styrke relasjonene mellom kultur- og næringssektoren. Han mener man har sett mye amatørmessig lederskap innen kultursektoren.
– Generelt sett har det vært vanskelig å finne folk som er kompetente innenfor både kunst og ledelse. Man skal spille sammen og oppnå resultater, samtidig som det er mange individualister i bransjen, sier han.
Grund forteller at kunst- og kultursektoren er et samfunnsområde i vekst.
– Det skyldes nok at vi er blitt rikere og mer opplevelsesorienterte, men også at vi de siste årene har opplevd en kraftig økning i offentlige midler. Sektoren har rett og slett blitt hevet opp i en høyere politisk klasse.
Det mener han gjør at man i dag stiller større krav til pengestyring.
– Fyrbøter i helvete
Grund skal en gang ha uttalt at det å være teatersjef er som å være fyrbøter i helvete, med andre ord en ikke helt enkel jobb.
Kultur og ledelse-student Olin Steinsvik forteller også at hun og medstudentene er forberedt på litt motstand i arbeidslivet.
– Vi hører at folk kan være skeptiske fordi vi uteksamineres fra en handelshøyskole. Men vi skal ikke overta for Hanne Tømte (sjef for Nationalteateret, journ.anm.), altså. Vi kan heller bidra på områder utenom det rent kunstfaglige, sier hun og legger til:
– Med oss kan man for eksempel få mer kunst for pengene.
