Grip nettet

Det er vanskelig for uetablerte kreative sjeler å leve ut sine briljante ideer og prosjekter på internett. Slik det er i dag er en som oftest avhengig av kapitalen til store selskaper, som har makten over nettets mange markeder.

Men snart kan den skapende, kreative klassen – som forfattere, utviklere og bloggere – selv få sette kravene.

Det mener den nederlandske professoren Geert Lovink, som underviser i interaktive medier ved Høgskolen i Amsterdam, og som sist uke besøkte Universitetet i Oslo (UiO).

Roper på eksperimenter

Desentralisering av makt, nye modeller for finansiering og åpen arkitektur i programvarer er hva Lovink vil oppnå – altså å unngå at store selskaper sitter på både serverne, kapitalen og programvaren.

Kort sagt å styre unna dagens Big Brother, som ser alt og tar det meste av pengene.

– Spesielt studenter bør komme om bord så fort som mulig, mener Lovink, ettersom både antall og kompetanse gjør dem til en slagkraftig gruppe.

– Til å begynne med finnes det alternativer til Facebook, Google og Twitter, sier han.

Lovink trekker frem den desentraliserte tjenesten Diaspora, et nytt sosialt nettverk som kan ta opp kampen med Facebook når det lanseres – mens du beholder eierskap til alt du legger ut.

Lovinks agenda er å gjøre folk oppmerksomme på at det finnes alternativer.

– Det jeg spør etter er eksperimenter.

Gratis underholdning

Et eksempel på innovativ finansiering er spillfenomenet Minecraft, der den svenske utvikleren Markus Persson har begynt å selge tilgang til spillet for en billig penge lenge før produktet er ferdig. Han lover kjøperne alt fremtidig innhold gratis.

Allerede før spillet er ferdig har det over en million brukere – og det er kun de som har betalt for utviklingen, helt fra starten.

Denne typen mikrotransaksjoner, eller «crowd funding», er blant modellene Lovink ønsker å se mer av.

– Jeg er en stor tilhenger av systemer der skaperne får penger direkte fra brukerne. Spesielt forhåndsfinansiering er interessant, der en er sikret inntekt før en publiserer boka eller lager filmen, og så kan en gi bort produktet gratis, sier Lovink.

Publisering for alle

Samfunnsøkonomistudent ved UiO, Per Harald Borgen, som har grunnlagt e-bokforlaget Forlaget Propell, er også blant innovatørene. Han synes denne utviklingen er strålende, selv om mange av Lovinks ideer er nye for ham.

Borgen tror en slik trend kan utfordre kartellet til de store forlagshusene.

– Når en selv gir ut bøker digitalt, trenger en ikke investere stort, og en løper liten risiko. Det åpner for en eksplosjon i antall forlag, og vil gi de store mindre og mindre makt.

Det vil også gjøre det enklere å få publisert stoffet sitt.

– En nisje-bok kan fint profittere som e-bok, mens et stort forlag aldri ville investert i den, sier han og legger til at lavere produksjonskostnader kan gi større inntekter til forfatteren.

Lukket system

Men selv om en forfatter i dag selv kan publisere en bok rett på for eksempel Amazons Kindle, har de ledende selskapene fortsatt et godt grep om markedet.

– Apple tar 30 prosent og Amazon tar opptil 65 prosent av salget, og systemet per i dag er såpass lukket at det er vanskelig å nå ut uten å gå gjennom dem. Først når vi får en åpen løsning og et velfungerende åpent format som alle lesebrett støtter, vil makten være helt forflyttet, sier Borgen.

Nettopp en slik åpen arkitektur i programvare er en av Geert Lovinks største kampsaker.

– Jeg vil ikke gå så langt som å si at åpen arkitektur er en menneskerett, men en viktig rett er det likevel. En skal ikke ta det for gitt at når en kjøper noe, så kan en ikke endre det, sier Lovink.

Får han viljen sin, vil vi alle snart få sette kravene selv, og kan bidra til å hindre at enkelte aktører har makt over systemene.

– Det er ikke bare de store selskapene som ønsker å kontrollere og filtrere informasjon til egen fordel. Styresmaktene gjør det også for alt det er verdt. Det har vi sett i Egypt den siste uken.