Da UiO skulle etableres, tappet de Oslo katedralskole for lærere. To hundre år senere er Jens Stoltenberg med på å kompensere for tapet.

2011-02-02

Da Universitet i Oslo (UiO) var i etableringsfasen, ble det rekruttert undervisere fra Oslo katedralskole, også kjent som Katta. Først nå har UiO bestemt seg for å kompensere for tapet. I to dager til ende får Kattas elever og lærere spesialbehandling av universitetet i form av musikk, håndplukkede forelesere, en universitetsrektor, og ikke minst: tidligere Katta-elev Jens Stoltenberg selv.

Og sjelden har vel statsministeren opplevd et så ungt, og samtidig så velvillig publikum. Selv det å få servert korpsmusikk av Medicinsk Paradeorkester klokken halv ni om morgenen ser ut til å vekke stor entusiasme hos ungdommen.

– Mye erotikk

– Det var på Katta jeg bestemte meg for å begynne på Blindern. Det kom noen professorer på besøk fra sosialøkonomisk institutt, og jeg hadde jo ikke noe særlig forhold til økonomi den gangen, forteller statsministeren.

Men han innrømmer at det ikke var professorene som var utløsende for valget om å bli samfunnsøkonom.

– Omtrent samtidig som professorbesøket leste jeg også Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle. Det var den som egentlig avgjorde mitt yrkesvalg. Det var jo mye erotikk og sånn. Ask Burlefot var også AUF-er og studerte økonomi, så jeg tenkte at hvis jeg begynte å studere det samme, så kunne jeg få det akkurat som ham, forteller Stoltenberg til latter fra salen.

Ren forskersjel

Stoltenberg utdannet seg altså til samfunnsøkonom ved UiO, og ønsket å satse videre på forskning.

– Det var på universitetet jeg lærte meg betydningen av kunnskap. Jeg fikk så stor smak for kunnskap at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle bli politiker. Det var for overfladisk og usaklig for min rene forskersjel, sier Stoltenberg og ler.

Men forskerkarrieren kom riktignok aldri helt i gang. Han var i flere år leder for AUF, og da Gro Harlem Bruntland ansatte ham som statssekretær i miljøverndepartementet i 1990, var det ingen vei tilbake.

Stoltenberg forteller at universitetsoppholdet gjorde ham ydmyk.

– Enkelte er skråsikre på hva vi skal leve av om 30–40 år, men det vet vi rett og slett ikke. Vi har vært ganske dårlige til å spå om fremtiden så langt. Før trodde man for eksempel at fossekraften knapt ville ha noen verdi for Norge. Det eneste vi vet er at det er det kunnskap som vil avgjøre.

Rakettparty med rektor

Om noen mot formodning skulle ha duppet litt av under Stoltenbergs foredrag, våkner de i hvert fall igjen når rektor Ole Petter Ottersen entrer scenen. Foredraget innledes med en livlig videosnutt; rakett på rakett skytes opp over en stor skjerm, akkompagnert av beinhard rock.

– Hva tenker dere nå? Har Ole Petter Ottersen tatt helt av?

UiO-rektoren omtaler seg selv i tredje person.

Nei, Ottersen kan opplyse om at rakettoppskytingsprosjektet faktisk er en del av et bachelorprogram ved UiO, og at det er studenter som står bak.

– Videoen viser at det er så mye som skjer ved vårt universitet som ingen vet noenting om, sier han.

I følge Ottersen viser filmen den «fantastiske koblingen» mellom grunnforskning og anvendt forskning. Han trekker frem flere spennende anekdoter fra universetets spede barndom.

– En av universitetets tidlige forskere skulle en gang demonstrere en oppfinnelse, en elektronisk kanon, i festsalen ved det gamle universitetet i sentrum. Eksperimentet gikk helt skeis, og det sies at Fridtjof Nansen som satt på første rad fikk skjorten sin ødelagt.

– Men hva var utfallet av eksperimentet? Forskeren, Kristian Birkeland, forsto at man kunne hente inn nitrogen fra luften, og la grunnlaget for den store økonomiske suksessen som norsk gjødselindustri har hatt, sier Ottersen.

Om ikke Katta har fått sin gjenreisning etter disse celebre opptredene, har i hvertfall elevene blitt underholdt.

Tia Karlsen • Ketil Blom (foto)