Bryggebøllene
Kristianiastudentenes Haandbryggerlaug følger ikke renhetsloven om ølbrygging fra 1516.
Ølbrygging: – Prøv den her, sier Andreas Røise Myhrvold og gir Universitas’ utsendte det han kaller en belgisk hveteøl i en umerket flaske. Den inneholder koriander og appelsinskall, strengt forbudte ingredienser om de skulle fulgt den gamle tyske ølbryggerloven fra 1516. Der er malt og humle og vann eneste tillatte ingredienser.
– Det er mange som forholder seg til den ennå, og det står ofte på flasken, forteller Martin Andresen, ølsjel og medgrunnlegger.
– Men man kan lage uendelig mye variasjon med øl, sier han og peker på en diger dunk med juleøl. Den inneholder anis, kanel, pomeransskall og annet kryddersnadder.
Misfornøyde med norsk øl
Kristianiastudentenes Haandbryggerlag har røtter tilbake til november 2009. Da forgikk det på kjøkkenet hjemme hos foreldrene til medlemmene i gruppa, med mye prøving og feiling. Men interessen for øl, godt øl, gjorde at studentgjengen fortsatte med eksperimenteringen, og for to måneder siden fikk de egne lokaler i Det norske studentersamfund. Med sine rundt ti aktive medlemmer er de i dag er de det eneste registrerte hjemmebryggerlauget i Oslo.
Men det er også misnøye med det norske ølmarkedet som skaper engasjement i foreningen.
– Utrolig mye av ølet på det norske markedet er pils, og smaker helt likt. Folk burde virkelig drikke mindre pils, sier Andreas Røise Myhrvold. Han er masterstudent ved UiO, og bruker mye av fritiden sin på øl.
Bryggepåbud
Ifølge Gulatingsloven fra før år 1000, var det i flere hundre år påbudt å lage julebrygg. Opprinnelig var det en hedensk tradisjon hvor folk pålagt å møte til drikkelag for å hedre gudene. Men da kong Olav Tryggvason fikk det for seg at han skulle kristne Norge på slutten av 900-tallet, ble det gjort en ørliten lovendring som krevde at ølet ble brygget til ære for Jesus og Maria. Gikk det tre år uten at bonden hadde brygget øl etter forskriftene, kunne gård og grunn bli tatt fra ham, og med mindre han skriftet og bekjente kristendommen, vanket landsforvisning. I dag er det heldigvis ikke riktig så ille, men etter at forbudstiden og avholdsbevegelsen på 1900-tallet gjorde sitt, har bryggerkunsten har vært nærmest glemt i de norske hjem. Nå har trenden snudd.
– De siste ti årene har vi sett en økning i antallet mikrobryggerier i Norge. Siden det har det også kommet flere nye og spennende ølsorter til, sier Andresen og trekker frem Nøgne Ø som et kroneksempel.
Han sammenligner gjerne interessen med vinentusiasme.
– Men det er mer spennende med øl enn med vin fordi det er så mye mer smaksvariasjon i øl, mener han.
– Dessuten kan du brygge øl hjemme som faktisk blir godt!
Lag din egen øl:
Kristianiastudentenes Haandbryggerlaugs meget generelle oppskrift på øl (som du kan lage hjemme!)
Du trenger:
- En stor kjele
- En gjæringsbøtte (ca 130 kr på Europris, eller på Bryggeland i Sannergata)
- Maltekstrakt, humle og ølgjær (fås også på Bryggeland)
- Sukker
Til 20 liter øl:
1. Kok opp ca 20 liter vann og 4 kg maltekstrakt. Ha i 20 g humle. La koke i 45 min.
2. Ha i ytterligere 20 g humle. Kok i 15 min, og avkjøl til romtemperatur.
3. Hell over i en gjæringsbøtte Tilsett en pose (ca 10g) ølgjær. (Du kan bruke vanlig tørrgjær, men lauget anbefaler det ikke.) La stå i 14 dager i romtemperatur.
4. Tapp over på flasker, tilsett en halv sukkerbit i hver. La stå 14 dager til.
5. Kjøl ned og drikk!
NB: Usterilisert sukker kan gi infisert øl. Lauget anbefaler at potensielle bryggere sjekker ut Norbrygg.no før de setter i gang.
