Annonse

annonser i Universitas

Bekymret for framtida: – Hvis vi ikke gjør noe med organiseringen av teatrene vil norsk teaterkunst snart ligge langt etter resten av Europa, mener studentene ved Teaterhøgskolens påbyggingsstudium i skuespillerfag.
FOTO: Brian Olguin

Samlet for nyskapende teaterkunst

Avgangsklassen ved Teaterhøgskolen er bekymret for framtida til norsk teaterkunst. Nå langer de ut mot teatrene de snart skal sende jobbsøknader til.

– Som arbeidssøkende er vi utsatt, men jeg tror det er positivt at dette kommer fra oss, fordi vi står på utsiden og ser strukturene tydelig. Vi presenterer ingen fiks ferdig løsning, men ønsker en konstruktiv debatt. Mye sies over et par pils, men det ties i hjel offentlig fordi strukturene er så satt, sier Espen Klouman Høiner.
Derfor bestemte avgangsklassen på Teaterhøgskolen seg for å gå samlet ut mot det de kaller «en kunstfiendtlig struktur» ved institusjonsteatrene i et debattinnlegg i Aftenposten tidligere i høst. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
– Skolen og flere av de største teatersjefene har vært støttende, mens Skuespillerforbundet har hengt seg opp i at vi foreslår åremålsstillinger framfor faste ansettelser. Det blir for enkelt å redusere problemstillingen til dette, og vi håper forbundet vil ta innover seg omfanget av debatten i stedet for å bare snakke om ansettelsesforhold. Teater-Norge har flinke folk, nå må vi finne måter å organisere oss på for å lage nytt og spennende teater, sier Jo Adrian Haavind.

Vil ha teaterrevolusjon

Ifølge studentene gjør institusjonsteatrenes organisering teatertilbudet svakere og dyrere enn det trenger å være.
– Teatersjefene har lite handlingsrom, noe som gjør at det satses på kommersielle oppsetninger, mens risikoprosjekter flyttes til mindre scener. Teatre som får masse statsstøtte burde bruke pengene til å satse alternativt, sier Eldar Skar.
Studentene foreslår at teatrene i større grad fungerer som scener for grupper som har samlet seg under en felles kunstnerisk ide, og nevner Torshovteatret som et eksempel. Her har tre skuespillere fått kontrakt på å drive komilaboratorium i en fireårsperiode. Deretter vil teatret ledes av et annet skuespillerensemble etter søknad.
– Slik går mer av pengene direkte til kunstverket og de som skaper det. Skuespillerne er skapende, i stedet for, slik mange fast ansatte opplever, å se navnet sitt satt opp på en tilfeldig rolleliste i et stykke man ikke er så motivert for, sier Ingvild Holthe Bygdnes.

Kunst + trygghet=sant?

Studentene søker jobber i disse dager, og tror ikke at noen av dem selv ville takket nei til fast ansettelse.
– Det er så mye usikkerhet i bransjen. Utfordringen er å ivareta både arbeidsrettigheter og kunstnerisk utvikling. Målet må være å lage best og mest mulig teater både for publikum og for skuespillerne selv, sier Ine Marie Wilmann.
Klassen har snakket om temaet i over et år, og jobbet særlig mye med det da de satte opp Misantropen tidligere i høst. Stykket handler om en mann som er svært kritisk til mye av det som skjer i samfunnet rundt ham, og ikke redd for å skrike ut om det.
– Vi tenkte; hva ville misantropen ha sagt i dag? Og sa det, sier Wilmann.

Fakta

Teaterdebatten:
  • Institusjonsteatrene får store summer i direkte statsstøtte.
  • De er forpliktet overfor Skuespillerforbundet til å ha et visst antall faste og midlertidige ansatte.
  • Samtlige 11 studenter ved Teaterhøgskolens påbyggingsstudium i skuespillerfag går er kritiske til denne strukturen og uttrykte dette i et debattinnlegg i Aftenposten.
  • Studentene ber kulturministeren ta grep.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »