Avgangsklassen ved Teaterhøgskolen er bekymret for framtida til norsk teaterkunst. Nå langer de ut mot teatrene de snart skal sende jobbsøknader til.

– Som arbeidssøkende er vi utsatt, men jeg tror det er positivt at dette kommer fra oss, fordi vi står på utsiden og ser strukturene tydelig. Vi presenterer ingen fiks ferdig løsning, men ønsker en konstruktiv debatt. Mye sies over et par pils, men det ties i hjel offentlig fordi strukturene er så satt, sier Espen Klouman Høiner.
Derfor bestemte avgangsklassen på Teaterhøgskolen seg for å gå samlet ut mot det de kaller «en kunstfiendtlig struktur» ved institusjonsteatrene i et debattinnlegg i Aftenposten tidligere i høst. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
– Skolen og flere av de største teatersjefene har vært støttende, mens Skuespillerforbundet har hengt seg opp i at vi foreslår åremålsstillinger framfor faste ansettelser. Det blir for enkelt å redusere problemstillingen til dette, og vi håper forbundet vil ta innover seg omfanget av debatten i stedet for å bare snakke om ansettelsesforhold. Teater-Norge har flinke folk, nå må vi finne måter å organisere oss på for å lage nytt og spennende teater, sier Jo Adrian Haavind.

Vil ha teaterrevolusjon

Ifølge studentene gjør institusjonsteatrenes organisering teatertilbudet svakere og dyrere enn det trenger å være.
– Teatersjefene har lite handlingsrom, noe som gjør at det satses på kommersielle oppsetninger, mens risikoprosjekter flyttes til mindre scener. Teatre som får masse statsstøtte burde bruke pengene til å satse alternativt, sier Eldar Skar.
Studentene foreslår at teatrene i større grad fungerer som scener for grupper som har samlet seg under en felles kunstnerisk ide, og nevner Torshovteatret som et eksempel. Her har tre skuespillere fått kontrakt på å drive komilaboratorium i en fireårsperiode. Deretter vil teatret ledes av et annet skuespillerensemble etter søknad.
– Slik går mer av pengene direkte til kunstverket og de som skaper det. Skuespillerne er skapende, i stedet for, slik mange fast ansatte opplever, å se navnet sitt satt opp på en tilfeldig rolleliste i et stykke man ikke er så motivert for, sier Ingvild Holthe Bygdnes.

Kunst + trygghet=sant?

Studentene søker jobber i disse dager, og tror ikke at noen av dem selv ville takket nei til fast ansettelse.
– Det er så mye usikkerhet i bransjen. Utfordringen er å ivareta både arbeidsrettigheter og kunstnerisk utvikling. Målet må være å lage best og mest mulig teater både for publikum og for skuespillerne selv, sier Ine Marie Wilmann.
Klassen har snakket om temaet i over et år, og jobbet særlig mye med det da de satte opp Misantropen tidligere i høst. Stykket handler om en mann som er svært kritisk til mye av det som skjer i samfunnet rundt ham, og ikke redd for å skrike ut om det.
– Vi tenkte; hva ville misantropen ha sagt i dag? Og sa det, sier Wilmann.