Akademikas ansvar
En privat bokhandel og en samskipnadsbokhandel kan ikke forholde seg til markedet på den samme måten. Det har ikke Akademika forstått.
– Akademika vil tjene penger, og ser en mulighet for å utvide sitt leveområde. Studenttinget i Ås ser dette som en form for imperialisme.
Det sa Nils-Ener Lundsbakken, studentrepresentant i styret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås, til Universitas for to uker siden da vi skrev om Akademikas innhogg blant de norske studentbokhandlene. Studentsamskpinaden i Oslos (SiO) bokhandel fikk hard kritikk etter at de har markedsført nettbokhandelen sin på universiteter og høyskoler der andre samskipnadsbokhandler holder til. I Tromsø gikk Akademika i høst så langt som å gå fysisk inn i den lokale samskipnaden sin bokhandel for å dele ut løpesedler. Tidligere i år forsøkte Akademika å kjøpe den samme bokhandelen – og fikk nei.
Det at Akademika utvider sitt virkeområde kan for SiO-studentene isolert sett føre med seg mye positivt. Overskuddet til Akademika går til SiO, noe som gir mer penger til studentvelferd i Oslo. Men Akademika må samtidig forstå at de ikke kan forholde seg til markedskreftene på samme måte som en hvilken som helst privatdrevet bokhandlerkjede. Som en betydelig velferdsaktør har SiO og deres datterselskaper et ansvar for å vise solidaritet med – eller i det minste ikke forsøke å ødelegge for – andre samskipnader, slik de gjør ved å forsøke å ta andeler av pensumsalget deres.
Akademika-direktør Geir Helge Espedalen har sannsynligvis rett når han sier at det ikke er plass til like mange studentdrevne bokhandler i fremtiden som det er i dag. Men det er to forskjellige ting å forberede seg på å møte disse endringene, og å jobbe aktivt for at de skal komme fortere. Espedalen viser samtidig en merkelig forståelse av forbud mot markedsføring på campusene når han sier til Universitas at «… det er en stor forskjell på å ha en fysisk stand og å dele ut litt løpesedler.» og «Jeg kjenner til at vi ikke var ønsket på Ås, men blant mange studenter har det blitt oppfattet som positivt med et alternativ til den lokale bokhandelen.».
Så kan man stille seg selv følgende spørsmål: Er det bedre at Akademika kommer inn og tilbyr bedre utvalg og lavere priser, men tar med seg overskuddet fra de lokale studentenes bokkjøp hjem til Oslo, enn at studentene må nøye seg med en dårligere selveid bokhandel hvor de selv får dra godt av et eventuelt overskudd? Nei. For det er den enkelte samskipnaden som selv skal ha ansvaret for velferdstilbudet som tilbys ved lærestedene deres, og en bokhandel er en viktig del av dette. Det er greit at enkelte samskipnader gir opp og lar Akademika kjøpe bokhandlene deres, slik man for eksempel har gjort i Bodø. Men så lenge andre samskipnader selv ønsker å drive sine egne bokhandler bør Akademika holde seg unna. Jeg som SiO-student vil ikke ha et bedre velferdstibud dersom det skal gå på bekostning av at andre studenter skal miste kontrollen over sitt eget.
a.r.christensen@universitas.no
Anders R. Christensen, kulturredaktør i Universitas21 kommentarer
Takk Anders! Enig i at det er litt rart at Akademika gjør det de kan for å ødelegge for andre samskipnadsbokhandeler. De burde holde seg til egne markeder istedet for å ødelegge for andre. Det andre som er litt rart er at ikke Oslo studentene reagerer enda hardere siden de finansierer mislykkede forsøk på å dumpe bøker på nett til andre byer/steder hvor de selv ikke har butikker. Med andre ord du kan kjøpe ei bok på nettbutikken deres på tilbud og Akademika taper penger på denne boken. Hvem er det som betaler denne regningen? Lykke til videre med de røde tallene Oslostudenter
Jeg tar stilling til Akademika på grunnlag av det jeg ser i butikkene: blodpriser på bøker, kreativt markedsført som "velferdstiltak" for studenter... De fleste studenter jeg kjenner handler mer bøker på amazon enn på Akademika, som i tillegg til å flå studenter deler østblokklandenes oppfatning av kundeservice.
Jeg syns nok at Universitas bør kikke litt nærmere på resultatene til Akademika før de sier at overskuddet går tilbake til SiO. Dette er i teorien riktig, men måten Akademika driver butikk på gjør at det i praksis ikke er noe overskudd. Spørs om ikke studentene burde reagere på dette.
Ha, jeg er glad jeg har gått på et studium der Amazon har kunnet være min studentbokhandel... Mohaha!
Disse problemstillingene ble grundig belyst og debattert på siste møte i Velferdstinget (8. november). Synd ingen fra Universitas gadd å møte opp der.
Var det noe vettugt som ble sagt der, da? Det ville i så fall være breaking news...
Tja. Det ble sagt mye, blant annet litt om hva som er hensikten med å ha en studentbokhandel i det hele tatt, hva slags vurderinger som gjøres i Akademika, hvordan man tror fagbokmarkedet kommer til å utvikle seg i fremtiden og hva Akademika kan gjøre for å tilpasse seg dette og sørge for at studentene fortsatt vil ha enkel tilgang på billig pensumlitteratur. Ganske interessante greier. (Ikke for deg kanskje, hvis du er anti alt uansett.)
Jeg vil være veldig interessert i å høre hvordan Akademika kommer til å sørge for at studentene får billige bøker fremover i lys av at Akademika snart har monopol på studentbokmarkedet i Oslo. De er i ferd med å fusjonere med en konkurrent, mens en annen går mot en uunngåelig konkurs.
Vel, fagbokmarkedet i fremtiden vil sannsynligvis utvikle seg i retning av e-bøker. UiO/SiO er sinker på dette området, bl.a. ved ikke å abonnere på ebrary. Og som sagt: hvorfor kjøpe bøker på Akademika når man kan kjøpe de samme bøker billigere på amazon eller til og med Tanum/Norli? Hele opplegget er grotesk og absurd.
Det er i overkant optimistisk å tro at e-bøker kommer til å erstatte vanlige bøker i nær fremtid. For det første må det skje noe med teknologien på miniPC/tablet-hybrider, og for det andre må e-bøkene utvikle seg til å bli mer multimediale. Først når bøkene kan integrer videoer, tester, nettlenker etc. kan man rimelig tro at utdanningene bør prioritere e-bøker som pensum.
E-bøker som erstatning for vanlige bøker er allerede en realitet ved mange universiteter (utenfor Norge). Problemet i Norge er kartellvirksomhet, bl.a. ved at lokale størrelser (ofte professorer som ingen kjenner til utenfor den lokale fjordarmen) ofte tvinger sine bøker (vanlige bøker) på studentene i form av obligatorisk pensum. En sikker inntektskilde som alle bortsett fra studentene tjener på.
Det lille av e-bøker som er innført på universiteter verden over, slår meg som krampeaktig og som forsøk på å bli sett på som teknologisk innovative. Men jeg har ennå ikke hørt et eneste overbevisnde argument for hvorfor dagens e-bøker skull erstatte papirbøker. Det er også ingen grunn til at e-bøker skulle være noe billigere. Dette er faktisk en enorm mulighet for forlagene til å sitte igjen med mer av pengene, og kutte ut mellomledd. Bare se på hvordan norske forlag tenker på e-bokkrona - de ser ikke for seg noen prisnedgang (og det er derfor bransjen ikke har kommet i gang med dette her til lands) E-bøker har ingen annen effekt for studentene enn mindre vondt i ryggen og mer vondt i hodet.
E-bøker er "økologiske", og arbeidsbesparende for studenter som f.eks. bruker litteratur ifm skriving av essay osv. Norge er en boble (som vil sprekke før eller siden), en verden for seg selv, der forlagene driver med kartellvirksomhet velsignet av staten. I resten av verden ser dette landskapet noe annerledes ut.
Jeg merker at Anti-akademika ikke motsier noen av mine argumenter. Rent miljømessig, så kan man nok si at verden har godt av e-bøker, men det er fortsatt et produkt som ikke i sin nåværende form har livets rett. Da snakker jeg om lærebøker og fagbøker. Jeg mener at det ikke er nok å bare skanne inn en papirbok og erklære dette for et bedre produkt. E-bøker kan ikke bare være tekst på en skjerm.
Hva bokbransjens kartellvirksomhet angår, så er det selvfølgelig en del problemer knyttet til dette, og dette er viklet inn i Bokavtalen og norsk språkpolitikk. Nå snakker vi også helst om fagbøker antar jeg, og der har regjeringen åpnet for å fjerne fastprisen - noe NSO faktisk er motstandere av! Dette har mye med bevaring av norsk som undervisnings- og forskningsspråk.
Dine argumenter er mer et estetisk smaksspørsmål. Norsk som forskningsspråk er en illusjon som noen liker å klamre seg til mens skuta enda er flytende. For de som ønsker å se er Norge som nasjon forlengst en saga blott. Å holde på med Ivar Aasen-kult er sikkert interessant for de innviede, mens resten av verden bare ler av det hele.
Er jeg den eneste som skjønner hvor farlig det er å gi slipp på nasjonalfølelsen i disse dager? Vi snakker mer overlevelsesmekanisme enn utdatert ideologi, men jeg merker at vi har beveget oss langt fra den opprinnelige saken. Men for folk som er så glad i resten av verden, så kan de bare flytte dit og hvordan de liker det :-)
Jeg er også dypt uenig i at mine argumenter handler om estetikk. Vi snakker om funksjon her. Og om at man ikke skal være så teknologihorer at man bruker masse penger på noe bare fordi det er nytt. E-bøker har et nesten endelig potensial som ingen virker spesielt interesserte i å fokusere på. Og frem til noen gjør det, så kommer jeg til å betrakte e-bøker som en kuriositet (om enn en stilig en). Enhver utdanningsinstitusjon som kaster seg på e-bokbølgen uten å sette krav til e-bokens utvikling som læringsmiddel mister jeg respekten for.
Men for folk som er så glad i resten av verden, så kan de bare flytte dit og hvordan de liker det :-)
Men kjære deg, det er da ikke nødvendig. Har du ikke fått med deg at store deler av resten av verden har flyttet hit de siste 30 årene og trolig vil fortsette med det? Vitenskap har alltid vært internasjonal. Latin, fransk, tysk og engelsk har vekslet på å være internasjonale publiseringsspråk. Nå er det engelsk som gjelder. Små språk som norsk har ingen sjanse i denne sammenhengen. Norske forskere som har noe verdifullt å si gjør det på engelsk, men de provinsielle småkongene publiserer på norsk og "tvinger" folk til å kjøpe bøkene fordi de blir pensum. Resultatet tilfredsstiller ingen bortsett fra småkongenes lommebok.
I e-bokdebatten ser det ut til at du legger lista høyere for e-bøker enn for vanlige bøker. Det blir feil etter min mening. Jeg ser på bøker som informasjons-/kunnskapskilder. Jeg har andre behov enn en 11-årig teknologi-freak som synes det er gøy med Donald Duck-effekter.
Jeg betrakter meg selv som ganske anglofil, og gikk til og med IB, så det er ikke som om jeg er fremmed for engelsk hverken i akademisk eller hverdagslig sammenheng. Godt mulig jeg har blitt reaksjonær med årene, men jeg syns at ethvert fagfelt bør kunne uttrykke seg på sitt eget morsmål også. Selvfølgelig er engelsk det internasjonale publiseringsspråket, og det vil det fortsette å være, men betyr det dermed at all undervisning og alle lærebøker skal være engelske? Jeg tror enkelte overvurderer norske studenters engelskkunnskaper - mange er faktisk ikke gode nok i engelsk til å takle det på et akademisk nivå, og det syns jeg at utdanningsinstitusjonene må ta følgende av.
Når det gjelder "småkonger" som setter sine egne bøker som pensum, så skjønner jeg at det kan virke litt tvilsomt og korrupt. Men når de fleste utdanningsstillinger ved norske universiteter og høgskoler også er forskningsstillinger, så bør man regne disse menneskene som eksperter i sine felt, så hvem andre skulle skrevet disse bøkene?
Jeg syns ikke det er noen vits å ikke legge lista høyere for e-bøker. Jeg syns det er helt OK slik skjønnlitteraturens overgang har vært til e-bokformatet. Men når det gjelder lærebøker, så syns jeg at jeg har et poeng. Det er godt mulig at filosofien ikke har så mye å hente fra Donald Duck-effekter, men veldig mange andre studier har det.
@Guro: Fint om du kunne utdype litt hva som ble sagt i debatten? Referatet fra møtet var mildt sagt lite utfyllende og sier ikke stort om hva Velferdstinget tenker om saken.
Synd også at dyktige medarbeidere i Akademika slutter, og kan det være strategien det er noe feil med der? Kanskje de høye herrer eller damer skulle konsentrere seg om å gi sine egne studenter et godt tilbud på egen campus og ikke ekspandere og utradere andre hvor de selv ikke er? Kjøp ski til de ansatte, ta neste internseminar i Nordmarka. God helg













