Ny vaktlov kan strupe studentstedene

Studenthus: En ny lov om ordensvakter vil sende arrangementskostandene for studenthusene i været. Forskriftene til loven, som ble vedtatt for å sikre kvaliteten på vakttjenester og bedre offentlig kontroll av virksomheten, rammer blindt. Mindre restauranter, festivaler og studiesteder over hele landet vil merke de nye kravene. Sentrale opposisjonspolitikere maner nå til kamp.

– Store konsekvenser

Den nye vaktloven skal etter planen iverksettes 1. januar 2011. Regjeringen har nå utarbeidet forskriftene til loven og studentstedene vil ikke bli skjermet, slik Norsk studentorganisasjon (NSO) hadde håpet på.

– Vi ønsket at studentstedene skulle få unntak fra loven, men dette ble ikke tatt til følge. Vi jobber med at forskriftene skal bli utformet på en måte som i minst mulig grad vil ramme studentkulturen, sier NSO-leder Anne Karine Nymoen.

Nymoen frykter at studentkulturen vil lide, når en større del av allerede pressede budsjetter må avsettes til vakthold.

– Mange studentsteder vil ikke klare å gjennomføre studentkulturelle arrangementer, på grunn av for høye utgifter til vakthold, sier hun.

– Studentene må våkne

I svaret på et brev sendt fra Mette Hanekamhaug (Frp) til justisminister Knut Storberget understreker Storberget blant annet at «skjenkesteder som har et reelt behov for ordensvakt fremover må forholde seg til kompetansekravene og kravet om tilknytning til et godkjent vaktforetak som følger av vaktvirksomhetsloven».

Forslaget er imidlertid fortsatt på høring, og Storberget minner i sitt brev til Hanekamhaug at NSO står på høringslisten og at «departementet vil selvsagt ta i betraktning de synspunkter og forslag som kommer i høringsrunden, og tilrettelegge for fleksible løsninger innenfor rammene av de vedtatte lovendringene».

Sentrale opposisjonspolitikere mener at studentene bør våkne opp.

– Jeg vil oppfordre studenter til å benytte seg av anledningen til å påpeke hva konsekvensene ved loven vil bli for studentstedene, og sørge for at forskriftene ikke rammer studentene på en uheldig måte, sier André Oktay Dahl (H).

Han påpeker også at forskriftene som for tiden ligger ute til høring ikke er i tråd med loven Stortinget vedtok.

– Forslaget som nå foreligger er ikke i tråd med hjemmelsgrunnlaget som ble gitt av Stortinget, sier han.

Maner til kamp

Hanekamhaug, som selv tok initiativ til å skrive brevet til Storberget, maner nå til kamp mot forslaget, og fremhever viktigheten av frivillighetskulturen.

– Studentkulturen er basert på frivillighet, og dette er en positiv ting. Det genererer engasjement, samtidig som det virker forebyggende å ha sosialt forankrede vakter i døra fremfor innleide profesjonelle. Hvis en ung student blir overstadig beruset er det kanskje enklere å høre på en ung medstudent, enn en utdannet vekter man ikke kjenner. Jeg håper studentmiljøene og alle som er motstandere av forslaget skaper en felles front mot forslaget, sier hun.

I sitt høringssvar til den nye vaktloven legger Arbeidsutvalget i NSO vekt på verdien i vakter rekruttert fra eget miljø. Høringsuttalelsen skal behandles på landsstyremøtet i slutten av november. Nymoen understreker likevel at de fremdeles håper på unntakelse fra loven.

Aksjeselskap ikke løsningen

I Bergen har man allerede begynt å diskutere mulige løsninger. Etter initiativ fra Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS), diskuterer de forskjellige studenthusene å gå sammen om opprettelsen av et aksjeselskap som skal drive utdannelse og utleie av vakter, skriver Studvest. En slik løsning vil redusere kostnadene drastisk. Å opprette et aksjeselskap krever imidlertid et egeninnskudd på 100 000 kroner. Nymoen mener dette er umulig for mange.

– De mindre studiestedene har ikke muligheten til å opprette et aksjeselskap med dette formålet, men det kan kanskje være en løsning i de store byene, sier hun.

Hun understreker likevel at dette ikke er en ideell løsning.

– Det er ikke en god permanent løsning for studentkulturen. For de fleste studentsteder vil en slik ordning være umulig, sier hun.