Spontan-roman

– Sist torsdag jobbet jeg seks timer med en eksamensoppgave, før jeg dro rett hjem og skrev på romanen, forteller Kristine Grøvli.

Bachelorstudenten i lingvistikk ved Universitetet i Oslo (UiO), begynte den 1. november å skrive på en roman. Innen måneden er omme skal den være ferdig. Og det er hun langt ifra alene om å prøve på.

For å kickstarte sine forfatterskap bestemte 21 amerikanere seg i 1999 for å skrive hver sin roman på 50 000 ord, tilsvarende rundt 175 sider, bare i løpet av november. Nå har denne mørke høstmåneden blitt døpt National Novel Writing Month – eller «NaNoWriMo» – og vokst til å bli en årlig begivenhet, som et tiår etter starten har gått fra å ha 21 deltakere i San Francisco til å ha nærmere 170 000 på verdensbasis.

Kristine er en av dem som tar utfordringen, og går inn for å klare å skrive samtlige 50 000 ord i løpet av måneden – samtidig som hun er fulltidsstudent, med tre eksamener i vente rundt månedsskiftet.

Kamikaze

I overkant av 300 nordmenn er aktive på det offisielle «NaNoWriMo»-forumet, der de blant annet organiserer skrivesamlinger.

– Jeg har hatt lyst til å skrive helt siden jeg lærte å lese, men det har aldri blitt noe av, annet enn at jeg har skrevet og annet avsnitt som bare blir liggende, forteller Kristine.

– Men her har man et helt konkret mål å jobbe mot, og tusenvis av mennesker å være frustrert sammen med. Da blir det enklere.

«NaNoWriMo» legger opp til hva de selv kaller en kamikazetilnærming til å skrive fiksjon. En skal ikke ha tid til å overtenke noe – poenget er bare å kaste lua over gjerdet og hoppe etter.

Siden hun bestemte seg for å delta dagen før startskuddet gikk, har Kristine adoptert den tilnærmingen. For noe særlig til plan har hun ikke enda, selv etter at hun for en knapp uke siden rundet 10 000 ord.

Trekant-reise

– Historien startet litt som et trekantdrama, men det har jeg tatt livet av. Det blir en stor reise av noe slag, men jeg vet ikke helt hvor det går. Jeg satser på at det kommer til meg, sier hun.

Da kommer det gjerne om natten – i søvne.

– Det høres kanskje rart ut, men jeg kan våkne og innse at jeg har løst et eller annet problem. Da må jeg bare komme meg opp og få det ned.

Skrivespirer flest sier gjerne til seg selv at én dag, da skal de starte på en roman. Men den dagen der det faller seg naturlig å kaste alle de daglige gjøremålene på sjøen og sette seg ned foran peisen med kulehode og rettetast, vil de fleste aldri oppleve.

Kristine er derimot ikke helt der at hun må ha levende lys og et stort krus kaffe for å komme i modus. For å klare å holde produktiviteten oppe gjelder det bare å sette seg bestemt og fokusert ned når det finnes en ledig stund, og la fingrene løpe.

– Helt opp til noen tusen ord kom det ganske radig. Men noen ganger blir jeg sittende i to timer uten å klare å tvinge ut mer enn 400 ord.

På dager som det, når det er ensomt og traurig å skrive bok, blir det lettere å nå målet på 2 000 ord om dagen ved å følge statistikkene på de offisielle hjemmesidene.

– Man kan se hvor mange ord hver av deltakerne har skrevet. Det er veldig fint å kunne følge med på hvordan en ligger an. Det blir noe å forholde seg til.

Ikke ikke forfatter

I utgangspunktet bruker Kristine romanen som skrivetrening. Men hun ser ikke bort ifra at hun kan ta resultatet videre.

– Jeg har ingen store planer, men hvis jeg blir fornøyd vil jeg kanskje bearbeide stoffet og se om jeg kan få det utgitt, sier hun.

I første omgang gjelder det riktignok bare å komme i mål. Og nå som eksamensrushet allerede har en støvel plantet godt innenfor døra kan hun ha en hektisk tid i vente.

– Jeg har en skoleeksamen like etter månedsskiftet, og to hjemmeeksamener omtrent samtidig, den ene av dem i slutten av november. Så planen er å ta pauser fra eksamenslesing ved å skrive, og motsatt, sier hun.

Litt av hensikten med å gjennomføre det er for å finne ut om en forfatterkarriere kan være noe for henne.

– Jeg har ikke ikke lyst til å bli forfatter, smiler hun.

Nå venter omtrent tre uker med eksamensstress og et par timer forhåpentligvis veldig effektiv skriving om dagen, før hun eventuelt kan få teksten godkjent av en offisiell ordteller og gå inn i julen som en stolt forfatter.

– Jeg håper bare ikke at jeg kommer til mellom 35 og 40 000 ord og så ikke få gjort mer, på grunn av eksamener.

For innen måneden er omme skal hun skrive noen tusen ord til UiO også.

– Hvis vi bare regner med november, med roman og eksamener, så blir det nok rundt 65-70 000 ord til sammen.