Advarer mot kunnskapskapitalisme

UNIVERSITETSDEBATT: – Presset mot å gjøre universitetene til

kunnskapsbedrifter og kunnskap til et kommersielt produkt går igjen kloden

over. Disse tendensene springer ut fra dype trekk i samfunnets kjerne, og

går på tvers av landegrenser, rektorer og statsråder. Det går ikke over,

sier Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo.

Torsdag denne uken gir han ut boka «Akademisk kapitalisme» hvor han

inviterer til debatt om universitetenes samfunnsforpliktelser. Skillet

mellom undervisning og forskning, internasjonal handel med utdanning,

rasjonalisering, standardisering og byråkratisering er tydelige tendenser

som han mener forvandler utdanning til en verdensomspennende vestlig

kapitalistisk kunnskapsindustri.

Norge ikke verst

Selv om han mener at det er flere land hvor tendensene til en

kapitalistisk dreining av universitetene er tydeligere enn i Norge, er det

de siste årenes utvikling som har gitt ham inspirasjon til å skrive boka.

– Vi har sett ser en tydelig tendens til standardisering, og sterk vekst i

administrasjon, sier han, og nevner Kvalitetsreformen fra 2003 og

medfølgende byråkratisering. De store ressursene til administrasjon,

rapportering og evaluering blir et problem – for det er å skape og formidle

kunnskap som er universitetenes kjerne.

SV-medlemmet Kjeldstadli er også engasjert i globaliseringsmotstand, og har bakgrunn fra ATTAC. Han mener at også den økte internasjonaliseringen kan være et problem.

– Internasjonalisering krever at utdanningene standardiseres, som med

Bologna- og Lisboa-prosessene. Men hvem skal bestemme hva som skal være

standard? Når internasjonaliseringen øker, og institusjonene ønsker å

etablere seg i andre land som kunnskapsbedrifter, hvem sine normer kommer

til å diktere innholdet?

Forpliktet samfunnsuniversitet

Kjeldstadli tar ikke bare avstand fra den markedsorienterte

utviklingen av universitetene. Han kritiserer også motpolen, det åndelige

fristedet hvor menneskelig dannelse skal stå i sentrum – en populær modell

blant antikapitalistene innen utdanning.

– Det blir fort forskning for sin egen del, uten samfunnsforpliktelser. Den

bæres av en slags ide om at det samfunnet får av oss er en «ren tanke» og en

«etos» folk utenfor universitetet bør lære av. Det er en selvtilfreds og

arrogant holdning jeg ikke tror på.

Det er et tredje standpunkt han tar til orde for. Han ønsker seg et

engasjert og forpliktet samfunnsuniversitet, fritt for kommersielle

føringer, men med et klart blikk på hva som er nyttig for samfunnet.

– Universitetene må være innstilt på å være til nytte for samfunnets

behov. De må være bevisste på hva de gjør, hvorfor de gjør det

og hvordan de gjør det. Hvilke interesser tjener man i samfunnet? Vi

står overfor store samfunnsspørsmål som universitetene må forholde seg til.

Folk utenfor skal kunne si at de tror på det vi driver med. Universitetene

bør være til sosial nytte, og også forske på kommersielt uinteressante felt

som alternativ energi, klima og dårlig prioriterte sykdommer.

– Når dette ikke skjer, skyldes det ikke den ene eller andre

universitetslederen. Det kommer av tunge føringer og allmenne tendenser.

Skal de snus, kreves en bred mobilisering innenfor og utenfor

universitetene.

Håper på reaksjoner

Dette, og andre av Kjeldstadlis momenter skal diskuteres ved flere

anledninger denne uka. Torsdag morgen er det «Frokost med Bernt», hvor

statsvitenskapsprofessor Bernt Hagtvedt tar opp universitetets rolle mellom

«elfenbenstårn» og «pølsefabrikk», og fredag er det åpen diskusjon på

Litteraturhuset, med både Bernt Hagtvedt og leder for Norsk

studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen.

– Jeg venter ikke at alle er enige med meg, og jeg håper på reaksjoner.

Men vi står overfor store utfordringer i verden, som klima, sosial

urettferdighet og Nord/Sør-problematikken. Dette er mitt bidrag til en

diskusjon om hva universitetets samfunnsrolle er og bør være, avslutter

Kjeldstadli.