Knut Kjeldstadli mener det er samfunnets feil at utdanning kommersialiseres. Med boka «Akademisk kapitalisme» vil han skape debatt om hva universitetene skal være.

2010-10-13

UNIVERSITETSDEBATT: – Presset mot å gjøre universitetene til kunnskapsbedrifter og kunnskap til et kommersielt produkt går igjen kloden over. Disse tendensene springer ut fra dype trekk i samfunnets kjerne, og går på tvers av landegrenser, rektorer og statsråder. Det går ikke over, sier Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo.

Torsdag denne uken gir han ut boka «Akademisk kapitalisme» hvor han inviterer til debatt om universitetenes samfunnsforpliktelser. Skillet mellom undervisning og forskning, internasjonal handel med utdanning, rasjonalisering, standardisering og byråkratisering er tydelige tendenser som han mener forvandler utdanning til en verdensomspennende vestlig kapitalistisk kunnskapsindustri.

Norge ikke verst

Selv om han mener at det er flere land hvor tendensene til en kapitalistisk dreining av universitetene er tydeligere enn i Norge, er det de siste årenes utvikling som har gitt ham inspirasjon til å skrive boka.

– Vi har sett ser en tydelig tendens til standardisering, og sterk vekst i administrasjon, sier han, og nevner Kvalitetsreformen fra 2003 og medfølgende byråkratisering. De store ressursene til administrasjon, rapportering og evaluering blir et problem – for det er å skape og formidle kunnskap som er universitetenes kjerne.

SV-medlemmet Kjeldstadli er også engasjert i globaliseringsmotstand, og har bakgrunn fra ATTAC. Han mener at også den økte internasjonaliseringen kan være et problem.

– Internasjonalisering krever at utdanningene standardiseres, som med Bologna- og Lisboa-prosessene. Men hvem skal bestemme hva som skal være standard? Når internasjonaliseringen øker, og institusjonene ønsker å etablere seg i andre land som kunnskapsbedrifter, hvem sine normer kommer til å diktere innholdet?

Forpliktet samfunnsuniversitet

Kjeldstadli tar ikke bare avstand fra den markedsorienterte utviklingen av universitetene. Han kritiserer også motpolen, det åndelige fristedet hvor menneskelig dannelse skal stå i sentrum – en populær modell blant antikapitalistene innen utdanning.

– Det blir fort forskning for sin egen del, uten samfunnsforpliktelser. Den bæres av en slags ide om at det samfunnet får av oss er en «ren tanke» og en «etos» folk utenfor universitetet bør lære av. Det er en selvtilfreds og arrogant holdning jeg ikke tror på.

Det er et tredje standpunkt han tar til orde for. Han ønsker seg et engasjert og forpliktet samfunnsuniversitet, fritt for kommersielle føringer, men med et klart blikk på hva som er nyttig for samfunnet.

– Universitetene må være innstilt på å være til nytte for samfunnets behov. De må være bevisste på hva de gjør, hvorfor de gjør det og hvordan de gjør det. Hvilke interesser tjener man i samfunnet? Vi står overfor store samfunnsspørsmål som universitetene må forholde seg til.
Folk utenfor skal kunne si at de tror på det vi driver med. Universitetene bør være til sosial nytte, og også forske på kommersielt uinteressante felt som alternativ energi, klima og dårlig prioriterte sykdommer.

– Når dette ikke skjer, skyldes det ikke den ene eller andre universitetslederen. Det kommer av tunge føringer og allmenne tendenser.
Skal de snus, kreves en bred mobilisering innenfor og utenfor universitetene.

Håper på reaksjoner

Dette, og andre av Kjeldstadlis momenter skal diskuteres ved flere anledninger denne uka. Torsdag morgen er det «Frokost med Bernt», hvor statsvitenskapsprofessor Bernt Hagtvedt tar opp universitetets rolle mellom «elfenbenstårn» og «pølsefabrikk», og fredag er det åpen diskusjon på Litteraturhuset, med både Bernt Hagtvedt og leder for Norsk studentorganisasjon, Anne Karine Nymoen.

– Jeg venter ikke at alle er enige med meg, og jeg håper på reaksjoner.
Men vi står overfor store utfordringer i verden, som klima, sosial urettferdighet og Nord/Sør-problematikken. Dette er mitt bidrag til en diskusjon om hva universitetets samfunnsrolle er og bør være, avslutter Kjeldstadli.

Maren Ørstavik • Christian Lycke (foto)