Stadig flere læresteder tar i bruk sosiale medier for å profilere seg. Men utviklingen går sakte.

2010-10-06

– Utdanningsinstitusjoner bruker generelt lengre tid på å ta i bruk nye teknologier enn andre. Men hvis institusjonene vil kommunisere med studentene, så må de gjøre det på de kanalene der studentene er, sier Jens Breivik i Norgesuniversitetet, et statlig organ som blant annet arbeider med å fremme IKT-bruk i utdanning.

Per i dag er det ujevn praksis hos de ulike lærestedene som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Og Handelshøyskolen BI oppdaterer egne Facebook- og Twitter-kontoer flere ganger om dagen, mens verken Norges musikkhøgskole (NMH) eller Universitetet i Oslo har offisielle Facebook-kontoer.

BI har flest venner

Med nesten 4 000 venner, er BI-profilen på Facebook den klart største gruppen blant SiO-lærestedene.

– For oss er det viktig å være tilstede på så mange kanaler som mulig. Vi bruker sosiale medier både til å sende ut informasjon, men også for at studentene skal kunne fortelle oss om deres opplevelser med institusjonen. Vi vil at studentene skal bli enda mer fornøyd med skolen, og da er det viktig for oss å få tilbakemeldinger, sier kommunikasjonsdirektør ved BI, Janne Marie Log.

Men også KHiO er i bresjen, med over 800 «likes» på Facebook, over 700 følgere på Twitter.

– Vi har som overordnet målsetning å synliggjøre aktivitetene på KHiO. For å få til det må man fortelle om det der folk er. For oss handler det først og fremst om å kommunisere med studenter, gamle og nye, og å være i kontakt med industrien og profesjonelle miljøer, sier Randi Misfjord i KHiO.

Da hun begynte som kommunikasjonsleder i vår, fantes høgskolen verken på Facebook eller Twitter. I dag har de daglige oppdateringer i begge kanaler.

Bør overvåke informasjonen

Marius Myhrvold er tidligere BI-student og grunnla i 2006 PR-selskapet Colt som blant annet spesialiserte seg på PR i sosiale medier. Han mener skolene bør tenke seg om før de hiver seg på trenden.

– Før man hopper i det med turbofart må man vite hva man ønsker å oppnå, hvem man snakker til, og hva budskapet skal være, sier han.

Han nevner kundeservice, studentrekruttering og intern kommunikasjon for studentforeninger og -utvalg som mulige funksjoner for Facebook-grupper og Twitter-kontoer.

– Dessuten bør institusjonene overvåke sin egen merkevare i sosiale medier. Selv om institusjonene ikke er tilstede, vil målgruppen fortsatt snakke om skolevalg og studentlivet, og det er nyttig å vite hva de sier, sier han.

Ingen planer hos UiO

Men det krever mer enn noen er villige til å gi. Selv om UiO i februar kom frem til at de burde ta styring over mediene og opprette en offisiell Facebook-gruppe for institusjonen, forteller kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum at det ikke foreligger konkrete planer om det.

– Vi har ikke kapasitet til det nå når vi er midt i omleggingen av Universitetets nettsider. Dessuten er det jo en del av sosiale mediers karakter at de ikke styres sentralt, men lever sitt eget liv, mener hun, og forteller at noen overvåkning heller ikke er aktuelt med det første.

– Men er ikke nettopp det en gyllen anledning til å begynne å bruke sosiale medier, slik at disse kan integreres i de nye nettsidene?

– Joda, og vi er jo på Twitter. En Facebook-gruppe tar ikke lang tid lage, men den skal vedlikeholdes, og det er dette vi ikke har kapasitet nå som så mye annet skal gjøres med nettsidene.

Assisterende kommunikasjonsdirektør Marina Tofting legger til at universitetet ikke vil linke til Facebook eller Twitter på forsiden til UiO.

– Vi vil heller ha dele-funksjoner i en kontekst hvor det er noe relevant å dele på Facebook. Jeg tror ikke folk vil gå til UiOs nettsider for å lete etter en Facebookgruppe, sier hun.

Maren Ørstavik