; "ETTERUTDANNING: -- Vi vil lære journalister om hvordan en vitenskapelig artikkel er bygget opp og gi dem kontakter ved Universitetet i Oslo, sier professor Haakon Breien Benestad.")
ETTERUTDANNING: -- Vi vil lære journalister om hvordan en vitenskapelig artikkel er bygget opp og gi dem kontakter ved Universitetet i Oslo, sier professor Haakon Breien Benestad.
En real leksjon
Professor Haakon Breien Benestad leder i høst en kursserie som skal oppdra journalister i realfagsemner. Målet er å få forskningsstoff ut i de store mediene.
– Mange journalister er flinke til å skrive, men vi vil hjelpe dem til å forstå vitenskapelige artikler slik at kan lage gode journalistiske produkter av dem, sier professor i medisin ved Universitetet i Oslo (UiO), Haakon Breien Benestad.
Denne høsten har Benestad tatt initiativ til en kursserie i realfagsemner som genetikk, stamceller og solenergi. Benestad, som tidligere har blitt intervjuet om saken av bladet Journalisten mener at det er for få journalister som har spesialisert seg innenfor naturvitenskap og medisin, og at veien til bedre forskningsformidling kan gå mellom dialog mellom de to gruppene.
– Forskere og journalister tenker forskjellig om det å skrive. Vi vil lære journalister om hvordan vitenskapelige artikler er bygget opp, og gi dem kontakter ved Universitetet i Oslo, sier Benestad.
Gundersen applauderer
Kristian Gundersen, professor i biologi ved UiO, gikk for tre uker siden ut i Universitas og kritiserte blant annet norske medier for å være for lite interessert i forskningsstoff. Han mener Benestads idé er god.
– Jeg kjenner ikke til detaljene rundt Benestads kurs, men det høres ut som et godt tiltak og jeg tror det trengs, fordi det er få journalister i Norge som vet noe særlig om forskning innenfor disse feltene, sier Gundersen.
Han tror det er få norske journalister som har bakgrunn fra realfagene, og sier at han ofte opplever en større profesjonalitet i møte med utenlandske journalister enn med norske. At det kan være et problem at mange journalister i noen tilfeller opptrer som rene mikrofonstativer for forskere fordi de ikke har kunnskaper nok om temaet til å kunne stille kritiske spørsmål, er en påstand han sier seg enig i.
– Men, det er ikke alltid slik at journalisten må opptre kritisk. Ofte har forskeren og journalisten en felles interesse av å formidle sannheten, sier professor Gundersen.
– Forskernes ansvar
Journalist og prosjektleder i det populærvitenskapelige programmet Schrödingers katt på NRK, Njord Røv, vil ikke legge ansvaret for forskningsformidling på journalistene. Han forteller at i de store forskningsprosjektene i EU, og også i Norge, er det å ha en plan for formidling en forutsetning for at forskerne får penger.
– Det er de vitenskapelig ansattes plikt å bruke tid på å fortelle å forklare journalister om det de kan, sier han.
I Schrödingers katt har rundt halvparten av de 8-9 journalistene som jobber programmet høyere utdanning innen realfag. Røv sier at det likevel ikke er noe mål for redaksjonen å ha folk med realfagsbakgrunn.
– En dyktig journalist trenger ikke være god i realfag for å skrive om det, men man må være god til å tilegne seg kunnskap. Hvis man har fulgt med på skolen burde en ha god nok ballast til å møte forskere. Samtidig må man av respekt for den man ringer til ha brukt tid til å sette seg inn i saken på forhånd, sier Njord Røv.
2 kommentarer
Kanskje burde Benestad og andre på matnat heller oppfordre egne studenter til å satse på en journalistisk karriere? Er ikke det litt mer produktivt enn å klage over at journalister med feks humaniorautdanning ikke skjønner seg på fagartikler i realfag?
I virkeligheten er det forresten også slik at journalister ikke har TID til å lese vitenskapelige artikler. Det er faktisk en forutsetning at forskeren selv klarer å formidle sine funn i et språk journalisten forstår.
Det er forskeren som er fagpersonen. Hvis ikke denne klarer å formidle til "vanlige folk" hva han eller hun driver med, så er det litt merkelig å forvente at journalisten skal klare det.
Tøv. Journalisten sitter på alt ansvaret for at materialet han/hun formidler er korrekt. Det er journalisten som skal rydde opp i kildematerialet og gjøre det forståelig, og klarer ikke journalisten det bør han/hun holde seg fra å skrive noe i utgangspunktet.
