SUKSESSRIK STUDENT: Elin Brend Johansen er blant norges mest solgte seriebokforfattere. Nå håper hun Universitetet i Oslo setter i gang et eget emne om serielitteraturen.

Vil ha serielitteratur på pensum

Serieromanforfatter og litteraturstudent Elin Brend Johansen selger mer enn Karl Ove Knausgård. Nå etterlyser hun større fokus på serielitteraturen ved Universitetet i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

– Serieromaner er blant landets mest solgte. Det ville helt klart styrket litteraturvitenskapen å inkludere et fritt emne om dette på instituttet, sier Brend Johansen.

Forfatteren er nå i gang med lanseringen av sin andre bokserie, Alvestad, som handler om overklassepiken Ingrid Alvestads liv på en storgård på Romerike mot slutten av 1800-tallet. Foreløpig er første bok trykket opp i 300 000 eksemplarer, nesten 100 000 mer enn hva Karl Ove Knausgårds har solgt av de fem første bindene i sin bokserie, Min kamp. Totalt nærmer hun seg én million solgte bøker.

– Jeg vet at Universitetet i Bergen har satt i gang emne om Knausgård. Hvorfor kan vi ikke få ett om serieromaner? sier Johansen, og trekker frem en likhet hun ser mellom serielitteratur og årets mest omtalte forfatter.

– Knausgård skriver også i en slags føljetong, der fortellingen om en karakter strekker seg over flere bind, og historiene ikke avsluttes for hver bok.

Mener forskning må til

Per dags dato har ingen forskere ved Universitetet i Oslo serielitteratur som forskningsområde eller kompetansefelt, noe som vil være en forutsetning for å gi undervisning innen temaet.

– Jeg kan ikke diktere hva de skal forske på, men det ville utvilsomt vært positivt om man kunne begynt å forske på serielitteratur. Det er jo interessant å finne ut av hva som skaper alt engasjementet. Hva det er som rører sånn ved folk? Kanskje har andre sjangre noe å lære av serieromanene, spør Brend Johansen.

Hindre for serier

Professor Per Thomas Andresen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier forteller at han gjerne inkluderer et fag underholdningslitteraturen ved instituttet, men trekker frem dårlig økonomi, samt akademias interessefelter som noen av problemene.

– Absolutt. Jeg syns det er en god idé. Det er imidlertid flere hindre. For det første er vi i disse dager pålagt til å kutte i antall fag. I tillegg er mitt inntrykk at studentene ikke er særlig interessert i serielitteratur, og så vidt jeg vet har ingen skrevet oppgaver om dette. For tiden er det heller ingen professorer som har dette som forskningsområde.

– Burde ikke instituttet hatt mer kompetanse på feltet, når man ser på salgstallene?

– Det er uaktuelt å tvinge noen til å forske på det. Forskning styres av interesse. Dessuten kan ikke høye salgstall være det primære argumentet for å sette i gang undervisning. Da ville man kommet skjevt av gårde i forhold til den nye litteraturen, som ikke nødvendigvis selger så godt.

– Leserne blir undervurdert

At studenter er uinteresserte i serieromaner er imidlertid ikke det inntrykket Elin Brend Johansen sitter med.

– Faktisk opplever jeg at mange studenter ved universitetene rundt om i landet omfavner denne typen litteratur, sier Brend Johansen, og legger til:

– Serieromanleserne blir undervurdert, selv om dette er mennesker i alle aldre, av begge kjønn, og som leser mye annen litteratur i tillegg. Selv leser jeg alt fra serieromaner og krim, til klassikere og annen skjønnlitteratur.

Powered by Labrador CMS