; "ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff")
ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff
Times they are a-changin
Studentforeningen ved BI har gitt fra seg kontrollen over eget studenthus. Kanskje var det en nødvendig fallitterklæring.
– At DNS må gi opp driften er ikke hyklersk krisemaksimering, men et høyst reelt scenario.
Sult restauranter og Tornado booking har siden januar i år stått for den daglige driften av BI-studentenes hus i Nydalen (SHNAS). Fredrik Aass Knagenhjelm i Tornado booking hevdet i forrige ukes Universitas at én av grunnene til de utstrakte problemene på Chateau Neuf var manglende profesjonalitet og kontinuitet på ledersiden. BIs studentrepresentanter jubler over den nye ordningen. Uten de private aktørene hadde studenthuset vært historie. Det Norske Studentersamfund (DNS) på sin side er kritiske til løsningen.
En fellesnevner for de to studentstedene har lenge vært trøblete økonomi og labre besøkstall. Studentforeningen ved BI Oslo (SBIO) sin løsning har flere positive sider. Et profesjonelt apparat har kunnskapen, erfaringen, og ikke minst ressursene til å skape et levende studenthus som amatører ikke har. Hvis overtakelsen spruter liv inn i et i utgangspunktet dødt foretak er det arrogant å avfeie det som «feil». Det må likevel føles som en fallitterklæring fra studentrepresentantenes side å overgi kontrollen over styringen av det som skal være studentenes sted.
Ikke overraskende har DNS’ reaksjon på overtakelsen vært en hoderystende «det kunne aldri skjedd her»-holdning. Det autonome samlingsstedet for studenter, basert på frivillighet har vært kjernen i DNS’ filosofi til alle tider. Men tidene forandrer seg. Det er lenge siden Chateau Neuf var det naturlige samlingsstedet for studenter som det en gang var. De siste årene har Oslos storstue for studenter slitt kraftig økonomisk. Å avvise at problemene ved Chateau Neuf henger sammen med manglende profesjonalitet er lite troverdig. Selvfølgelig gjør de det. Og denne erkjennelsen må ligge til grunn for DNS’ videre arbeid for et vitalt studenthus.
Les mer om Chateau Neufs økonomitrøbbel
Verdien av et autonomt studenthus basert på frivillighet kan nemlig ikke undervurderes. I Oslos mylder av møteplasser kan eierforholdet til studentstedet være en enorm fordel. Og det er nettopp eierforholdet SBIO med glede har gitt fra seg.
DNS på sin side vil sannsynligvis aldri gå bort fra frivillighetsprinsippet. Men hvis det autonome alternativet kjøres i den økonomiske grøfta mange nok ganger, vil det til slutt bli stående fast. At DNS må gi opp driften, er ikke hyklersk krisemaksimering, men et høyst reelt scenario.
At SBIO ga fra seg styringen av driften av SHNAS, må føles trist for alle som har jobbet frivillig der. BI skryter i reklamekampanjer over at ni av ti studenter er i relevant jobb etter endt utdanning. Kanskje innebærer den tryggheten at frivillig arbeid ikke anses som nødvendig? Det er i så fall en trist erkjennelse for studiemiljøet i Nydalen.
Dag Grytli, journalist i Universitas3 kommentarer
Treffende kommentar som det er lett å si seg enig i. Likevel er Chateau Neuf bare et symptom på et større problem, en langt mer dyptpløyende systempatologi der lukkede systemer dominerer.
Jeg forstår ikke hvorfor universitetsstudentene fortsetter å se på dette fra sidenlinjen. Her må man våkne og bekjempe den ukulturen som eksisterer.
Se på Radio Nova f.eks.- en radiokanal som nesten ingen lytter til men som fortsatt mottar haugevis med penger (millionbeløp) i støtte. Radio Nova lover å bedre seg (øke markedsføringsbudsjettet sitt osv). Godt å vel det, men man må da få se noen kvantitative bevis på at de tiltakene man iverksetter har noen effekt? Jeg kunne ha glatt brukt et markedsføringsbudsjett på 200.000- uten at det har gjort noe fra eller til for antall. "Kan ikke har reklameinntekter for det strider i mot vår filosofi/vedtekter - dummeste jeg har hørt. Enten er det for at dere vil leve av Marshall-hjelpen dere får fra Velferdstinget eller så er det for at ingen orker å sende reklame på en radiokanal kun redaksjonen lytter til.
Kutt de (med flere) og bruk heller pengene på tiltak som treffer den jevne student, slik som billigere mat i kantina, billigere trening og et bedre helsetilbud.
He-he. Igjen: veldig gode poenger som det er lett å si seg enig i. En mulig forklaring er at "død fisk svømmer ikke motstrøms" - hvilket gjelder både studenter og ansatte ved CNS, UiO og andre liknende institusjoner/systemer. Vi har å gjøre med en subkultur (noen vil si ukultur) der konformitet og konsensus er ekstremt viktig, faktisk så viktig at det å protestere eller stille kritiske sp.mål blir som å banne i kjerka. Det samme landet som deler ut Nobelprisen til utlendinger for å være maktkritiske, mangler evnen til å premiere liknende atferd innenriks.
