En arbeidsledig forsker, en gutt med ADHD og en pubertal 17-åring. Disse er ingrediensene i stripen til Trine Lise Normann, den fjerde og siste finalisten i Universitas’ store tegneseriekonkurranse.

2010-09-08 Bildeserie (7 bilder)

– Stripen er helt fersk. Jeg har ikke vist den til noen andre enn min egen familie og noen venner, sier Normann.

For to år siden begynte hun å leke med tanken på å lage en tegneserie. Visste ikke helt hvordan hun skulle gå fram. Prøvde å ikke se på hvordan andre gjorde det. Gjøre noe eget. Resultatet ble stripen «Familien Norm».

– Tegneserien handler om en alenemor og hennes to sønner. Moren jobbet tidligere som forsker, men fikk sparken etter et arbeidsuhell. Hun tar vanlige jobber og prøver å få det til å fungere, men hun greier ikke helt å slippe forskningen. Derfor har hun laget en lab hjemme i kjelleren hvor hun holder på med sine egne studier, forteller Normann.

Les flere av Trine Lise Normanns striper

Inspirert av lillebror

Men tegneserien tar for seg mer enn en mislykket og arbeidsnarkoman forsker. Sprø kjæledyr, et underlig nabolag, en hemmelig lab og fryktinngytende barneskolelærere er nemlig en del av hverdagen til familien Norm. Og det å kombinere alenemortilværelsen med et yrkesliv, er ikke noe lettere i tegneserieverden enn i virkeligheten. Kanskje til og med vanskeligere.

– Det handler om at hun prøver å balansere jobb og barn, og det er mye som spiller på familiesituasjoner. Den ene sønnen, Simon, er elleve år og har ADHD. Jeg har en lillebror som har ADHD og jeg henter inspirasjon fra ham og søsknene mine, sier Normann.

Aldri før publisert

Selv er hun hundre prosent selvlært når det kommer til tegneserier.

– Jeg har ikke noe utdannelse. Ikke fordi jeg ikke vil, men jeg har aldri fått sjansen. Jeg har ikke kommet inn på de skolene jeg har ønsket, og derfor har det blitt selvstudier og jeg har tegnet og lært meg teknikk. Jeg gikk ikke en gang formgiving på videregående, jeg gikk drama, sier hun.

Det var en venninne som oppfordret henne til å melde seg på tegneseriekonkurransen.

– Etter en stund bestemte jeg meg for å bli med, og jeg begynte å finpusse stripene jeg allerede hadde laget. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å publisere dem, men det skader jo ikke å forsøke, sier hun.

Lise Grønskar