Med en tegneserie bygget på sitt eget parforhold håper Kristin Hamran Storrusten å ta hjem seieren i Universitas’ store tegneseriekonkurranse.

2010-09-01 Bildeserie (6 bilder)

TEGNESERIER: – Da jeg begynte å tegne var jeg en lykkelig optimist som ikke hadde så mye peiling på tegneserier. Jeg tegnet på lykke og fromme, og hadde ikke sett noe lignende før. Men gjennom studiene har jeg hatt tegneserieteori, og det fører til at man blir mer selvbevisst. Det har vel egentlig ødelagt mer enn det har gjort godt, sier Storrusten.

Hun er den tredje finalisten i Universitas’ store tegneseriekonkurranse, der vi søker en stripe som skal bli et fast innslag på baksiden vår dette semesteret.

Les flere av Kristin Storrustens striper

Originale strektegninger

– Tegneserien min «Sivilstatus» er en situasjonskomedie som dreier seg om et forhold som ligner mistenkelig på det jeg selv er i. De fleste stripene går på ting som er selvopplevd. Det handler om Kristin og Sigurd og deres hverdagsliv. Det er populærkulturelle referanser og går på vanlige ting, som hvem som skal rydde opp eller tv-titting, sier hun.

Storrusten tar en master i litteraturformidling ved Universitetet i Oslo. Allerede i 2002 opprettet hun en blogg, og det var her stripen ble publisert første gang. Den gode responsen gjorde at hun fortsatte å tegne, og nå publiseres serien på en egen nettside.

– Jeg tror «Sivilstatus» kan vinne fordi den er original. Jeg lager strektegninger som i uttrykket ligner lite på det andre gjør. Det er mest fordi jeg begynte med stripen uten å ha sjekket hvordan resten av verden tegnet, sier Storrusten.

Blir gjenkjent

Hun liker samspillet tegneseriesjangeren representerer. Måten man kan kommunisere gjennom korte og konsise striper.

– Noen skjønner ikke måten tegneseriene kommuniserer på. De kan være dyktige til å lese aviser eller se på filmer og kunst, men de klarer ikke kombinasjonen av bilder og tekst. Det er en spesiell måte å lese på, sier hun.

Som de øvrige finalistene drømmer Storrusten om publisering av serien sin. Om å nå ut til massene. Det å bli lest. Hun trodde det store gjennombruddet skulle komme da stripen ble presentert i bladet Pondus, men fortsatt søker «Sivilstatus» en utgiver.

For selv om Storrusten synes tegneseriemekking er en morsom hobby, hadde det vært kjekt å kunne tjene litt penger på det. Og hun har allerede en gryende fanskare.

– Det å bli gjenkjent er morsomt. At folk kjenner til navnet mitt og stripen. Når folk jeg ikke kjenner og ikke er i slekt er fan av stripen på Facebook, er det et høydepunkt.

Lise Grønskar